Sak nr. 03/2008

UTSKRIFT

av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 25. juni 2008:
Kristine Schei, Inger Kjersti Dørstad, Ingrid Amundsen, Rune Myrmel, Magnus Frosterød, Thea Broch, Geir Jostein Dyngeseth, Bjørn Tore Flaatten og Henrik Munthe.

Næringslivets Konkurranseutvalg har avgitt slik:

U T T A L E L S E

Klager: 
Nera Networks AS
Postboks 7090
5020 Bergen 

Prosessfullmektig:
Wikborg, Rein & Co
v/advokat Ingvild Hanssen-Bauer,
v/advokat Rolf Riisnæs
Postboks 1513 Vika
0117 Oslo 

Innklaget:
Trac ID Systems AS
Postboks 22
4001 Stavanger 

Prosessfullmektig:
Advokatfirmaet Legal
v/advokat Frode Jæger Folkestad
Postboks 12
4001 Stavanger 

Sakens parter:
Klager, Nera Networks AS (Nera), leverer løsninger for trådløs overføring mellom telekommunikasjonsnettverk innen bl.a. områdene mobilkommunikasjon, kringkasting, internettilbydere, virksomheters ekstranett, det offentlige, offshoresektoren og forsvaret. Selskapet er 100 % eiet av Eltek AS. 

Innklagede, Trac ID Systems AS (Trac ID), er et uavhengig selskap som leverer teknologiske løsninger til bl.a. olje- og gassindustri, herunder trådløs kommunikasjon og RFID. 

Klager, Nera Networks AS, har i det vesentlige anført:
Klager utviklet i perioden 2005-2006 en mobil løsning for etablering av tale- og datakommunikasjon over satellitt, kalt Mini-DKM (Deployerbare Kommunikasjons Moduler). Løsningen er designet for rask og enkel installasjon og bruk under tøffe forhold i felten. Selve konseptet er kjent i bransjen og leveres av flere leverandører i ulik utførelse, men klager har utviklet sin optimaliserte versjon, basert på et omfattende utviklingsarbeid. Arbeidet er dokumentert gjennom en serie tekniske spesifikasjoner og testrapporter med til dels høy detaljeringsgrad. Betegnelsen ”DKM” stammer fra forsvaret, men betegnelsen ”Mini-DKM” er klagers egen betegnelse på den løsningen som er utviklet av klager. Mini-DKM har ikke vært standardprodukt i klagers portefølje, men det skyldes at Mini-DKM i første rekke var et produkt rettet mot forsvarsmarkedet og offshore/oljeindustri og krevde tekniske tilpasninger mot de spesifikke kundene. 

Per I. Christiansen og Jan G. Skulstad var ansatt hos klager fra henholdsvis 1978 og 2000. Begge var involvert i arbeidet med DKM og hadde tilgang til planer, tekniske tegninger, spesifikasjoner og annen relevant informasjon om klagers arbeid med løsningen. Begge hadde også undertegnet taushetserklæringer som del av sin arbeidsavtale. 

Christiansen og Skulstad sluttet hos klager i november 2006 og ble umiddelbart ansatt hos innklagede. Mindre enn en uke før Skulstad sluttet, skaffet han seg tilgang til flere spesifikasjoner knyttet til DKM. Han hadde fått beskjed om å rydde i papirene på kontoret, men det var ingen grunn til at han skulle skaffe tilgang til spesifikasjoner på klagers systemer. Klager kan ikke se andre grunner til at Skulstad skaffet seg tilgang til de aktuelle spesifikasjoner på det tidspunkt, enn for å fremstille utskrifter eller kopier som han kunne ta med seg. Han leverte heller ikke inn sin PC da han fratrådte stillingen. 

I forbindelse med en messe 4. til 7. september 2007 ble klager oppmerksom på at innklagede presenterte og markedsførte DKM-løsningen. Det ble bl.a. benyttet en kopi av klagers egen overordnede systembeskrivelse. En sammenligning viser at det er fullstendig sammenfall mellom alle deler av systemskissene. Det eneste som er endret, er at klagers firmalogo er fjernet. Også utdaterte faktiske opplysninger i klagers original gjenfinnes, hvilket gjør det lite sannsynlig at andre på selvstendig grunnlag skal ha kommet frem til denne skissen. Klager tok umiddelbart kontakt med innklagede og protesterte på innklagedes markedsføring av løsningen. 

Senere har klager også blitt gjort oppmerksom på at innklagede hadde henvendt seg til en av klagers sentrale leverandører, og gitt beskjed om at klager ikke lenger var i posisjon til å satse på markedsføring og salg av DKM-løsningen, og bedt om å få overlevert de samme komponenter som de klager benyttet. 

Klager anfører at innklagede har handlet i strid med markedsføringsloven §§ 7, 8, 8a og 1, ved å utnytte brudd på taushetsplikt og brudd på ansattes lojalitetsplikt overfor tidligere arbeidsgiver fra arbeidstagere som tidligere var ansatt hos klager. Ved ansettelse av personell fra konkurrenter har innklagede en særlig foranledning til å sikre at selskapet ved utvikling og lansering av konkurrerende produkter ikke utnytter informasjon i strid med tidligere arbeidsgivers rettigheter eller i strid med de ansattes taushetsplikt. Her er det ikke bare skjedd en utnyttelse av den enkeltes alminnelige fagkunnskap, men de har utnyttet tegninger, spesifikasjoner og helt spesifikk og detaljert kunnskap. 

Når det gjelder markedsføringsloven § 7 (§ 28 etter 01.06.2009), bemerkes at Christiansen og/eller Skulstad har hatt tilgang til detaljert informasjon og kunnskap om hvordan de utvalgte komponentene skulle tilrettelegges for optimalt samvirke i DKM-løsningen. Informasjonen har vært begrenset til få personer som alle har vært underlagt taushetsplikt. Dette er informasjon av kommersiell betydning for klagers virksomhet og har således vern som ”bedriftshemmelighet”. Kunnskapen er ervervet som følge av et tjenesteforhold, og utnyttelsen er rettsstridig. 

Når det gjelder markedsføringsloven § 8(§ 29 etter 01.06.2009), vises det også til at Christiansen og Skulstad hadde tilgang til detaljert informasjon om løsningene gjennom sin deltagelse i prosjektet, og har derved blitt ”betrodd” relevant informasjon i anledning tjenesteforholdet. Den forholdsvis omfattende taushetsplikten understøtter dette. Utnyttelsen er utvilsomt i strid med deres taushetsplikt, og utnyttelsen er da uberettiget også for innklagede, jf. § 8 annet ledd. 

Markedsføringsloven § 8a , (§ 30 etter 01.06.2009) forutsetter at det foreligger en forvekslingsfare. Det erkjennes at det bare i begrenset grad vil gjøre det når det gjelder selve løsningen, ettersom denne selges individuelt til profesjonelle kunder. Bruk av systemtegningen på messen i 2007 var imidlertid klart i strid med markedsføringsloven § 8a. Ettersom tegningen var en kopi, ville løsningen etter sin art være egnet til å forveksle med klagers løsning. Selv om innklagedes foretak var tydelig identifisert på standen, var presentasjonen egnet til å skape inntrykk av at de leverte klagers løsning. 

Markedsføringsloven § 1 (§ 25 etter 01.06.2009) supplerer de andre bestemmelsene. Det fremgår av praksis både fra domstolene og fra Næringslivets Konkurranseutvalg at det stilles skjerpende krav til firmaer som driver konkurrerende virksomhet og som rekrutterer ansatte fra en konkurrent. Illojaliteten understrekes her av at innklagede, som ledd i utnyttelsen av klagers teknologi, har kontaktet en av klagers sentrale underleverandører og bedt om å få levert de samme komponenter som klager har benyttet. Innklagede leverte ikke selv spesifikasjoner for konfigureringen, men ba om å få det gjort på samme måte som klager hadde spesifisert. I tillegg ble det gitt uttrykk for at klager selv ikke lenger var interessert i produktet. 

Klager hevder ikke å ha vern for en forretningsmetode, fremgangsmåte eller idé, men innklagede burde i større grad ha benyttet det handlingsrom som er tilgjengelig for produkter av den aktuelle karakter, og ikke benyttet detaljkunnskap om klagers løsning, tegninger og spesifikasjoner, eller lagt seg så tett opp til klagers løsning ved valg av komponenter og konfigurasjon. 

Klager mener for øvrig at saken ikke skal avvises fra Konkurranseutvalget, selv om faktum er omtvistet. Konkurranseutvalget har både faktisk og rettslig grunnlag for å behandle klagen. 

Innklagede, Trac Id Systems AS, har i det vesentlige anført:
Innklagede vil ikke påstå saken avvist, men viser allikevel til vedtektene for Næringslivets Konkurranseutvalg § 1 femte ledd, hvoretter Konkurranseutvalget kan avvise saken helt eller delvis hvis saksforholdet er omtvistet eller krever spesialinnsikt. Konkurranseutvalget bør vurdere dette i herværende sak, da partene er svært uenige om faktum. Innklagede mener klager fremstiller faktum dels fordreid og uriktig, og det fremsettes feilaktige beskyldninger. Her er det i realiteten en arbeidskonflikt som forsøkes rubrisert under markedsføringsloven. Dersom det fordres anvendelse av rettsregler og regelsett utenfor markedsføringsloven, hva enten det er arbeidsmiljøloven, åndsverkloven, varemerkeloven, patentloven eller annet, kan det gjøre saken uegnet for behandling i Næringslivets Konkurranseutvalg. 

Innklagede bemerker for øvrig at klager stort sett retter sin oppmerksomhet og bevisførsel mot Skulstad og Christiansen, klagers tidligere ansatte. Det er imidlertid Trac ID Systems AS som er innklaget, og få bevis har noen direkte tilknytning til dette selskapet. Klagers fokus på de to nevnte personer styrker også inntrykket av at kimen til konflikten er de to ansattes overgang fra klager til innklagede. Hvorvidt tidligere ansatte eventuelt har opptrådt illojalt eller handlet i strid med tidligere arbeidsavtale, faller utenfor det Konkurranseutvalget skal vurdere. Innklagede, Trac ID-Systems AS, har ikke handlet i strid med markedsføringslovens regler. 

Det understrekes også at det som skal holdes opp mot hverandre, er det arbeidet som for klagers del synes stanset/avsluttet uten å være ferdigstilt mot slutten av 2005, og innklagedes arbeid i 2007. Hvorvidt klager nå har et ferdig utviklet DKM-produkt, er uten betydning. Selskapet hadde ikke det da Skulstad og Christiansen jobber der. Christiansen arbeidet dessuten med salg og har aldri hatt noen tilknytning til produktutvikling. Han har ikke vært kjent med de enkelte elementer og detaljer i konseptet. 

Innklagede bestrider å ha etterlignet noen løsning eller produkt tilhørende klager. Denne anførselen er udokumentert. Christiansen og Skulstad har ikke jobbet videre med klagers bedriftshemmeligheter etter at de begynte hos innklagede, slik det legges til grunn i klagen. Systemskissen som ble brukt på messen i Aberdeen i 2007, kan ikke tas til inntekt for noe brudd på markedsføringsloven. Selv om selskapenes systemsskisser likner, er de ikke identiske. Innklagede har gjennomført sin egen og helt selvstendige produktutvikling, og de tekniske løsningene, komponentvalg og konfigurering avviker. Innklagedes skisser er basert på eget arbeid. 

Verken Christiansen eller Skulstad har tatt med seg kopier, fysiske eller elektroniske eller annen bedriftsintern informasjon tilhørende klager. Det stemmer ikke at Skulstad ikke leverte sin PC tilbake da han sluttet, og han har ikke gått inn på uautorisert område, slik det hevdes. For øvrig kan innklagede ikke se at det overhode foreligger noen bedriftshemmeligheter. DKM-løsningen er generisk og kjent i bransjen. Flere produsenter har ”Fly away”-løsninger, og klagers arbeid med løsningen synes begrenset, i alle fall var den det før Skulstads og Christiansens overgang til innklagede. Så vidt gammel teknisk kunnskap ville også ha vært foreldet innen et område som dette, der det skjer en hurtig elektronisk utvikling. 

Klagers fremstilling av innklagedes kontakt med underleverandører bestrides også. Innklagede har ikke bedt om å få noen komponent levert med lik konfigurering som klager har benyttet. Innklagede har, i motsetning til klager, utført konfigureringen selv. For øvrig har innklagede full anledning til fritt å erverve komponenter og bruke dem etter eget ønske. 

Det bestrides således at innklagede har opptrådt i strid med noen av de påberopte bestemmelsene i markedsføringsloven. Det bestrides også at tidligere arbeidstakere hos klager har brutt taushetsplikt eller på annen måte vært illojale overfor tidligere arbeidsgiver. 

Næringslivets Konkurranseutvalg vil uttale: 

I henhold til vedtekter for Næringslivets Konkurranseutvalg § 1 femte ledd kan utvalget avvise saken helt eller delvis, dersom det finner at saksforholdet ikke er tilstrekkelig opplyst eller klarlagt, eller at avgjørelsen i vesentlig grad vil bero på anvendelsen av rettsregler utenfor markedsføringsloven. Utvalget kan også ellers avvise en sak eller deler av den, dersom saken finnes uegnet for behandling i Næringslivets Konkurranseutvalg.  

I denne saken er partene uenige om vesentlige deler av faktum. På flere punkter er det påstand mot påstand, og det foreligger begrenset skriftlig dokumentasjon til underbygging av påstandene. Innklagedes rolle i forhold til de to tidligere ansatte er også i liten grad klarlagt. Dersom faktum bare kan avklares gjennom vitneførsel, vil saken i utgangspunktet egne seg dårlig for behandling i utvalget.  

Konkurranseutvalget finner under en hver omstendighet at saksforholdet her ikke er tilstrekkelig klarlagt, og slik saken er presentert, egner den seg ikke for behandling i Næringslivets Konkurranseutvalg. Under henvisning til vedtektene § 1 femte ledd blir saken av denne grunn å avvise. 

Uttalelsen er enstemmig.