SAK 02/2016

Spørsmål om et nettselskaps markedsføring i form av direktereklame med nærmere angitte påstander knyttet til bytte av strømleverandør er villedende markedsføring i strid med markedsføringslovens § 26 eller generalklausulen i markedsføringsloven § 25.

UTSKRIFT
av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 7. juni 2016.
Under behandling av nedenstående sak deltok: Ida Gjessing, Øystein Bu, Cathrine Lødrup, Gunn Berit Jomaas og Fredrik Hiorth.  


SAK 02/2016


Klager: Fjordkraft AS
Folke Bernadottes vei 38
Postboks 3507 Fyllingsdalen
5845 BERGEN
 

Prosessfullmektig: Advokat Geir J. Kruge
Bull & Co Advokatfirma AS
Postboks 2583 Solli
0203 OSLO


Innklaget nr. 1:  Haugaland Kraft Fiber AS, tidl. SKL Marked AS
Postboks 2015
5504 HAUGESUND


Innklaget nr. 2: Haugaland Kraft AS
Postboks 2015
5504 HAUGESUND

 

Prosessfullmektig: Advokat Martin Berggren Rove
Advokatfirmaet Selmer DA 
Postboks 1324 Vika
0112 OSLO 


Saken gjelder:
Spørsmål om et nettselskaps markedsføring i form av direktereklame med nærmere angitte påstander knyttet til bytte av strømleverandør er villedende markedsføring i strid med markedsføringslovens § 26 eller generalklausulen i markedsføringsloven § 25.

 

Sakens parter:
Klager, Fjordkraft AS (Fjordkraft) er en kraftleverandør. Selskapets virksomhet er innkjøp,  salg og porteføljeforvaltning av strøm, både til offentlig og privat virksomhet, herunder forbrukere.

Selskapet hadde i 2014 en kundemasse på 850 000 innbyggere.

De innklagede, Haugaland Kraft Fiber AS, tidligere SKL Marked AS, og Haugaland Kraft AS, sammen benevnt Haugaland Kraft) er siden april 2016 innfusjonert i selskap i samme konsern. Forut for dette skjedde en integrasjonsprosess der de innklagede samarbeidet om markedsføring og kundekontakt. Fra 1. januar 2016 ble innklagede nr. 1 et rent kraftselskap, mens innklagede nr. 2 overtok nettverks- og markedsvirksomheten til innklagede nr. 1, herunder også fibertjenesten markedsført under varemerket "Altibox".

Klager og innklagede nr. 1 hadde fra og med oktober 2013 en tjenestekjøpsavtale som innebar at innklagede nr. 1 påtok seg kundeservice og samfakturering av kraftleveranse og nettleie. Avtalen ble sagt opp, men ble likevel forlenget frem til 31. desember 2015.

 

Kort om sakens bakgrunn:
I løpet av uke 16 i 2015 sendte de innklagede ut en reklamebrosjyre til samtlige fiberkunder av innklagede nr. 1. I brosjyren ble det reklamert med "Tre måneder gratis straum" i uthevet skrift, mens det var forklart med liten skrift på neste side at "Etter at gratisperioden går ut, blir du satt over på produktet "Stordastraum" frå Haugaland Kraft". I fortsettelsen ble det redegjort for bindingstid og nærmere betingelser. I samme brosjyre fremkommer også utsagnene:

"SKL får nye vener"

"Det betyr at dersom du som kunde framleis vil halde deg til oss i SKL Marked, må du byta straumleverandør til Haugaland Kraft. På den måten vil du framleis få snakka med Astrid og Nina på kundesenteret vårt, og framleis berre få ei rekning i posten", samt

"SKL + HAUGALAND KRAFT = SANT" avbildet som tekst risset inn i bark og med et tilhørende hjerte.

Kundene fikk også en SMS med teksten "…Gratis straum i tre månader, og fortsatt alt på ei rekning".

Videre var reklamekampanjen omtalt i avisen Sunnhordland den 20. april 2015, der noe av det samme meningsinnholdet var gjengitt.


Klager, Fjordkraft, har i det vesentlige anført:
Markedsrådet har utstedt overtredelsesgebyr til de innklagede etter markedsføringslovens §§ 13 og 15, jfr. § 43, grunnet utsendelse av brosjyre uten å kontrollere mot reservasjoner samt utsendelse av SMS uten å innhente forhåndssamtykke. Videre, etter forskrift om kraftomsetning og nettjenester §§ 1-1, 7-3 og 8-1 er det nedfelt et nøytralitetsprinsipp som pålegger netteier å opptre nøytralt overfor kraftleverandører og sluttbrukere. Dette må danne bakgrunnsteppe for Næringslivets konkurranseutvalgs vurdering av markedsføringskampanjen etter markedsføringslovens §§ 26 og 25 om god forretningsskikk næringsdrivende imellom.

Gjennom markedsføringen promoterte innklagede en spesiell kraftprodusents produkt. Det samme gjelder på nettsiden "Stordastraum" der dette omtales som et strømprodukt levert av Haugaland Kraft i samarbeid med den gang SKL Marked AS.

Markedsføringen ble gjort på en villedende måte, idet forbrukeren gjennom kampanjen fikk det inntrykk at det var nødvendig å bytte kraftleverandør for fortsatt å kunne forholde seg til en faktura fra nettselskapet. Kunden ville imidlertid uansett hatt rett til samfakturering.

Reklamering med gratis strøm i tre måneder er dessuten også en ulovlig villedende reklame. Betingelsene har fått en underordnet plassering, og det er uansett villedende å beskrive strømmen som gratis når ytelsen kompenseres med 12 måneders bindingstid på kommersielle betingelser.

Oppslaget i Sunnhordland gjennom intervju med de innklagedes markedssjef må i denne sammenheng også anses som markedsføring.

De innklagede har i det materialet som er sendt ut, og i de fremstillinger som for øvrig er gitt, feilinformert om faktiske forhold av sentral betydning for forbruker som strømkunde. Det er kritikkverdig å unnlate å gi riktige opplysninger om grunnleggende regler for samfakturering mellom selskaper som selger strøm til forbruker og nettselskap som fysisk formidler strømmen til forbruker. Energiselskaper må forutsettes å være godt kjent med disse reglene. Det er ikke riktig at strømkundene måtte bytte til Haugaland Kraft AS som strømleverandør for fortsatt å få "berre ei rekning i posten".

Ved fastlegging av handlingsnormen etter markedsføringslovens § 26 som gjelder næringsdrivende imellom, vil også bestemmelsene i §§ 7 og 8 om villedende handlinger og utelatelser overfor forbrukere spille inn. Markedsføringen var villedende overfor forbrukere, jfr. forbrukerrådets anførsler og markedsrådets vedtak i sak 15/1481.

Slik villedende markedsføring er egnet til å påvirke etterspørselen. Fjordkraft mistet 800-900 kunder til de innklagede i perioden der kampanjen ble lasert, mens kundemassen tidligere var stabil.

Slik markedsføring er ikke redelig og pålitelig, og er i strid med sannhetsprinsippet som ligger til grunn for markedsføringslovens § 26. De innklagede har bevisbyrden for de faktiske påstander som fremsettes i markedsføringen, jfr. markedsføringsloven § 3.

Markedshandlingene er samtidig brudd på god forretningsskikk i bransjen, jfr. markedsføringslovens § 25. Når markedsføringskampanjer gjennomføres på en slik måte at de, som i denne sak, kjennetegnes av brudd på grunnleggende regler til beskyttelse mot urimelig handelspraksis etter markedsføringslovens §§ 8 og 6, og samtidig bryter med grunnleggende regler for tillatt fremgangsmåte for næringsdrivendes henvendelse til forbrukere, foreligger vesentlige avvik fra aksepterte handlingsmønstre.

Det er skjerpende momenter at både forbrukerombudet og markedsrådet mente at overtredelsesgebyr skulle ilegges. Brudd på kravene til nøytral opptreden etter energilovgivningen er også et skjerpende forhold.

 

Innklagede, Haugaland Kraft Fiber AS og Haugaland Kraft AS, har i det vesentlige anført:
De energirettslige sider av saken ligger utenfor Næringslivets konkurranseutvalgs mandat, jfr. vedtektene pkt. 1 femte ledd. Eventuelle brudd på nøytralitetskravet i forskrift om kraftomsetning og nettjenester som omtales i klagen, faller derfor utenfor det som skal behandles av utvalget.

Distribusjonsmåten for reklamekampanjen er allerede behandlet av markedsrådet. Overtredelse av de aktuelle bestemmelsene om begrensninger i distribusjonsadgangen for direkte reklame overfor forbrukere ble ikke bestridt. Dette er et utenforliggende forhold, som ikke nå skal vurderes av Næringslivets konkurranseutvalg. De øvrige forhold ble ikke fulgt opp av forbrukerområdet, og det tilsier at kampanjens nærmere innhold ikke var å betrakte som villedende overfor forbrukere. Det er heller ingen automatikk i at en krenkelse i partskonstellasjonen næringsdrivende og forbruker også representerer en krenkelse mellom næringsdrivende.

Bakgrunnen for brosjyren var inngåelse av intensjonsavtale om samordning av virksomhetene til SKL Marked og Haugaland Kraft. Det var derfor ingen uriktig eller villedende informasjon at man måtte bytte til Haugaland Kraft for å fortsette å forhold seg til SKL Marked, da markedsvirksomheten til SKL rent faktisk skulle overføres til Haugaland Kraft.

Med hensyn til fellesfakturering ønsket man å fremheve at kunden også vil få anledning til fellesfakturering ved et eventuelt bytte til Haugaland Kraft. Ordet "framleis" henviser til at en etablert situasjon kan fortsette, og indikerer her en mulighet for å opprettholde en etablert situasjon selv om man bytter kraftleverandør. Fjordkraft sin tolkning mangler grunnlag i ordlyden.

Også i tekstmeldingen klargjøres det at man fortsatt ville kunne benytte fellesfakturering og få alt på en faktura ved en overgang til Haugaland Kraft, og ikke at Fjordkrafts kunder ville miste denne muligheten. SMSen var dessuten kun en påminnelse overfor de som allerede hadde mottatt brosjyren, og må ses i lys av denne.

Påstandene om gratis strøm er heller ikke villedende. Måten som er brukt for å presentere vilkårene på, det vil si i liten skrift markert ved en asterix, er vanlig brukt, også av klager. Å benytte ordet gratis selv om kunden for å oppnå fordelen forplikter seg på en eller annen måte, er helt alminnelig i bransjen. Vilkårene er ikke forsøkt skjult. Det sentrale er at gjennomsnittsforbrukeren får tilstrekkelig informasjon før kjøps- eller bestillingsbeslutningen tas.

Når det gjelder presseoppslaget, hadde innklagede ikke kontroll på avisens redaksjonelle vinkling. Det bestrides imidlertid uansett at uttalelsene var villedende. Det foreligger derfor ikke brudd på markedsføringslovens § 26.

Handlingene er heller ikke i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, kfr. markedsføringslovens § 25. Det bør utvises en viss tilbakeholdenhet med å la en generell regel få anvendelse der det finnes en spesiell regel som ikke rammer forholdet, jfr. blant annet Rt. 1998 s. 1315. Det foreligger ikke elementer i denne saken som ikke vil fanges opp av virkeområdet til markedsføringslovens § 26.

Næringslivets konkurranseutvalg vil uttale:

Næringslivets konkurranseutvalgs mandat er begrenset til å avgi uttalelser om tvister mellom næringsdrivende etter markedsføringslovens kapittel 6, jfr. konkurranseutvalgets vedtekter § 1. Utvalget vil derfor ikke uttale seg om de av sakens sider som i det vesentlige knytter seg til distribusjonsmåten overfor forbrukere, herunder direktereklame, eller sakens energirettslige sider, slik som nøytralitetskravet i forskrift om kraftomsetning og nettjenester. Utvalget finner det ikke betenkelig å behandle de gjenstående delene av saken, nemlig spørsmålet om villedende reklame, uavhengig av de ovennevnte forhold.

Den påklagede markedsføringen fremhever at man ved fortsatt å benytte innklagede som kraftleverandør vil oppnå kun å få én regning. Dette gjelder særlig uttalelsen om at "dersom du som kunde framleis vil halde deg til oss i SKL Marked, må du byta straumleverandør til Haugaland Kraft. På den måten vil du framleis få snakka med Astrid og Nina på kundesenteret vårt, og framleis berre få ei rekning i posten".  Utvalget deler ikke innklagedes syn om at forståelsen av dette utsagnet er begrenset til at kunden også vil få anledning til fellesfakturering ved et eventuelt bytte til Haugaland Kraft. Snarere er utsaget egnet til å forstås dithen at et fortsatt kundeforhold også på kraftleverandørsiden har den fordelen at kunden slipper å forholde seg til mer enn én faktura for strøm- og nettleie, i motsetning til om man velger annen kraftleverandør for strøm i samme nett. I og med at det fortsatt vil skje samfakturering med andre kraftleverandører, herunder klager, er det villedende å gi inntrykk av at fordelen med kun å få én faktura er knyttet opp mot kraftleveranser fra innklagede.

Utsikten til en slik fortsatt forenklet samfakturering vil etter utvalgets syn være egnet til å påvirke etterspørselen. Reklamen er derfor i strid med markedsføringsloven § 26 om villedende reklame.

Tilgift i form av gaver og gratis ytelser er i utgangspunktet tillatt. Næringslivets konkurranseutvalg er imidlertid av den oppfatning at utsagn om at noe er gratis kun kan anvendes der ytelsen ikke er betinget av at det samtidig betales for andre, tilsvarende ytelser. Utsagnet "Tre måneder gratis straum" etterfulgt av forklaring om at  "Etter at gratisperioden går ut, blir du satt over på produktet "Stordastraum" frå Haugaland Kraft" med dertil knyttede betingelser, innebærer i realiteten ikke at strømmen er gratis, men at det gis en kreditt. Ved å ta imot tilbudet om "gratis" strøm i tre måneder, forplikter kunden seg samtidig til å betale for ytterligere kraftleveranser, og kan ikke trekke seg ut av avalen etter de tre første månedene. Da er det i realiteten ikke gratis strøm, men en utsatt, rabattert betaling.  Strømleveranser er prissensitivt, og villedende opplysninger om pris er egnet til å påvirke etterspørselen. Markedsføringen er derfor etter utvalgets oppfatning i strid med markedsføringsloven § 26. 

Det foreligger ikke særlige omstendigheter som bringer markedsføringen inn under generalklausulen i markedsføringslovens § 25 om handlinger i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, utover de forhold som allerede rammes av § 26.

Uttalelsen er enstemmig.

Næringslivets Konkurranseutvalg, Henrik Ibsens gate 90, 0255 Oslo

e-post: post@konkurranseutvalget.no

Tlf.: 40 28 70 34