Sak 8/2017

UTSKRIFT
av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 24. oktober 2017.
Under behandling av nedenstående sak deltok: Ida Gjessing, Bente Holmvang, Øystein Bu, Cathrine Lødrup, Magnus Fegth, Øystein Askim, Aud Lundstad og Unn Grønvold Nikolaisen.  

SAK 8/2017


Klager: Tannhelsesenteret Lørenskog AS
Skårersletta 10
1473 Lørenskog
 

Prosessfullmektig: Advokat Dennis Sander
 Advokatfirmaet Sander AS
 Postboks 350
1471 Lørenskog 

Innklaget: Lørenskog tannlegesenter AS
Skårersletta 10
1473 Lørenskog

Saken gjelder:
Om  valg og bruk av forretningskjennetegn for tannlegevirksomhet er en ulovlig kjennetegnsetterlikning etter markedsføringsloven § 30, også hensyntatt at virksomhetene er lokalisert på samme adresse. 


Kort om sakens parter og bakgrunn:
Tannhelsesenteret Lørenskog AS (Tannhelsesenteret Lørenskog) har drevet tannlegevirksomhet på Skårer siden januar 2000 under navnet Tannlegesenteret Skårer, og tok i 2012 i bruk navnet Tannhelsesenteret Lørenskog. Det har vært drevet tannlegetjenester i lokalene siden 1992.

Lørenskog Tannlegesenter AS (Lørenskog Tannlegesenter) startet tannlegevirksomhet på samme adresse på Skårer våren 2017. Selskapet overtok lokalene til et enkeltpersonforetak som var stiftet i 2005, eid av samme person som nå er styremedlem i Lørenskog Tannlegesenter. Senteret er tilknyttet Orbdent AS, der vedkommende er styreleder og daglig leder.


Klager, Tannhelsesenteret Lørenskog, har i det vesentlige anført:
Innklagedes navnevalg er en ulovlig kjennetegnsetterlikning etter markedsføringsloven § 30. Lørenskog Tannlegesenter har ikke brukt sitt firmanavn i samsvar med god forretningsskikk. 

Klagers forretningskjennetegn er først i tid, og innklagedes navnevalg må anses som en etterlikning. Innklagede må ha kjent til klagers forretningskjennetegn all den tid virksomheten foregår på samme adresse.

Innklagedes virksomhet er så beskjeden at den ikke kan anses som et tannlegesenter. Navnevalget, kombinert med manglende skilting, tilsier at dette er gjort i den hensikt å lette etableringen på bekostning av klager. Det er ikke riktig at selskaper som samarbeider med Orbdent bestandig bruker lokasjon pluss tannlegesenter som foretaksnavn. Et eksempel er Majorstua Tannlegene AS, som er etablert i samarbeid med Orbdent i nærheten av Majorstua Tannlegesenter.

Navnet er videre så likt klagers forretningskjennetegn at det oppstår forvekslingsfare. Det er flere eksempler på at publikum har kontaktet feil selskap, for eksempel gjennom søk på Google og 1881-nummeropplysningen. Publikum har også opplevd straffegebyr på 600 kr, da de ikke har dukket opp ved rett tannlegekontor. Postombærere tar feil. Resepsjonisten hos klager registrerer 1-2 telefoniske henvendelser daglig som skyldes navneforveksling. Navnelikheten medfører at omsetningskretsen kan tro at det er en felles forretningsforbindelse mellom klager og innklagede. Alle forvekslingene forårsaker dessuten skade på klagers renommé når de opplever at det likevel ikke er reservert time etc. 

Tannhelsesenteret Lørenskog har lagt ned store ressurser i form av tid og penger i tjenesteutvikling og markedsføring. Tannhelsesenteret har derigjennom opparbeidet seg en sterk markedsposisjon. Innklagede har så å si direkte kopiert foretaksnavnet. Dette er en urimelig utnyttelse av klagers innsats og resultater, også hensyntatt samlokaliseringen. Lørenskog Tannlegesenter har ikke utnyttet variasjonsmulighetene. Et naturlig navnevalg ville være en videreføring av foretaksnavnet Solheim Tannklinikk.

Lørenskog Tannlegesenter har med forsett etterliknet foretaksnavnet til Tannhelsesenteret Lørenskog i den hensikt å utnytte Tannhelsesenteret Lørenskogs opparbeidede markedsposisjon i Lørenskog og omegn (Nedre Romerike og Oslo nord). Dette er en rettsstridig krenkelse av varemerkeloven og markedsføringsloven.
Etterlikningen er først og fremst i strid med markedsføringsloven § 30 om kjennetegnsetterlikninger. God forretningsskikkstandarden etter markedsføringsloven  § 25 danner imidlertid et bakteppe.


Innklagede, Lørenskog Tannlegesenter, har i det vesentlige anført:
Tannklinikker som samarbeider med Orbdent, slik som tilfellet er med Lørenskog Tannlegesenter, har hatt lokasjon pluss tannlegesenter som standard navn.

Det er en tydelig forskjell på Lørenskog tannlegesenter og Tannhelsesenteret Lørenskog. Forskjellene er større enn i de eksemplene som klager viser til, og Lørenskog er plassert først og ikke sist i navnet. Innklagede har sin egen markedsføring og investering, og har ingen interesse i å lure klagers pasienter til Lørenskog Tannlegesenter.

Det er ikke noen flere tilfeller av forveksling nå, enn ved tidligere virksomhet i samme lokaler med annet foretaksnavn. Det er fri konkurranse, og pasientene skal selv velge fritt hvem de vil gå til.

Innklagede har tidligere blitt skjøvet til siden av klagers meget aggressive og uetiske markedsføring, herunder villedning av pasienter. Innklagede driver praksis i full stilling og med to behandlingsrom. Lørenskog Tannlegesenter ønsker å vokse, uten at det skal påføre klager tap. Lørenskog har behov for flere tannleger, og vi ønsker et kollegialt miljø.

Det bestrides at bruk av navnet Lørenskog Tannlegesenter er i strid med markedsføringsloven § 30 om kjennetegnsetterlikninger, eller § 25 som forbyr handlinger i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom.



Næringslivets konkurranseutvalg vil uttale:
Begge navnene, Tannhelsesenteret Lørenskog og Lørenskog Tannlegesenter, er beskrivende for hva slags tjeneste som drives og hvor den drives. De er imidlertid ikke identiske. Ved å velge et beskrivende navn for sin virksomhet har klager tatt en risiko med hensyn til at virksomheten vil kunne forveksles med annen virksomhet som på samme måte har valgt et  beskrivende navn.

Det er ikke i denne saken fremlagt dokumentasjon som viser at det beskrivende navnet Tannhelsesenteret Lørenskog gjennom innarbeidelse i markedet har oppnådd en særlig posisjon. Klagers navn har vært i bruk siden 2012,  og det er ikke fremlagt dokumentasjon som viser at forbruker i det aktuelle område har kjennskap til navnet som kjennetegn. Selv om det forhold at virksomhetene drives på samme adresse vil kunne øke forvekslingsfaren, finner Næringslivets konkurranseutvalg ikke at det foreligger en kjennetegnsetterlikning under slike omstendigheter at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater, kfr. markedsføringsloven § 30.

Uttalelsen er enstemmig.