Utskrift av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 09. oktober 2006.
Under behandling av nedenstående sak deltok: Kristine Schei. Eirik Akerlie. Mari Solgaard. Rune Myrmel. Arnstein Lund. Magnus Frosterød. Bjørn Tore Flaatten. Geir Jostein Dyngeseth. Per Berg og Henrik Munthe.
Klager, Løiten Lys AS, har i det vesentlige anført:
Løiten Lys AS (Løiten Lys) har opplyst at de startet opp sin virksomhet med produksjon, markedsføring og salg av egenutviklede stearinlys i forskjellige former for ca 10 år siden. Formgivningen for stearinlysene var ny på det norske markedet. Kort tid etter oppstarten introduserte Løiten Lys også egenutviklet konsept for utstilling av sine produkter, der kabeltromler av tre inngår som et sentralt og iøynefallende element. Dette konseptet var nytt på det norske markedet.
Løiten Lys markedsførte også sine stearinlysprodukter gjennom franchisetakere på forskjellige steder i landet. Den enkelte franchisetaker var forpliktet til å gjøre bruk av utstillingskonseptet, for å skape gjenkjennelighet i tilknytning til stearinlysproduktene.
Én av franchisetakerne holder til i Bergensområdet. Lysstøperiet Knarvik AS (Knarvik) åpnet forretning i det samme geografiske markedsområdet. Stearinlysproduktene hadde stor likhet med Løiten Lys' produkter, og Knarvik benyttet et utstillingskonsept som var tilnærmet identisk med det Løiten Lys har utviklet.
Løiten Lys har nedlagt et betydelig arbeid i å utvikle sine lysprodukter og i utvikling av utstillingskonseptet for disse. De lysproduktene Knarvik selger, fremstår som tilnærmet identiske med de Løiten Lys har utviklet og selger. Denne produktetterligningen er i seg selv i strid med markedsføringsloven § 1 og § 8a. Forvekslingsfaren som følger av etterligningen av lysproduktene, øker ytterligere ved at Knarvik også bruker et utstillingskonsept som er tilnærmet identisk med det Løiten Lys har utviklet og bruker. Nettopp fordi det er stearinlys Knarvik selger, strider utstillingen der bruk av kabeltromler er et sentralt element, både mot god forretningsskikk, markedsføringsloven § 1, og mot etterligningsforbudet i markedsføringsloven § 8a.
Knarvik har opplyst at de driver sin virksomhet i kraft av franchiseavtale med Namsos Lysstøperi AS, og derfor krevet klagen avvist. Knarvik har imidlertid et selvstendig ansvar for at virksomheten drives innenfor de grenser markedsføringsloven setter.
Innklagede, Lysstøperiet Knarvik AS, har i det vesentlige anført
Klagen må avvises fordi den egentlig skulle vært fremmet overfor Namsos Lysstøperi AS, som Knarvik har franchiseavtale med. Det er Namsos Lysstøperi som har fastsatt profileringen og utformingen av salgs- og butikklokalene. Knarviks utstilling og vareutvalg er en del av franchisekonseptet som de er avtalemessig bundet til. Løiten Lys, som selv er franchisegiver, burde klaget inn Namsos Lysstøperi, og ikke en enkelt forhandler, som ikke har gjort noen selvstendig innsats rundt konseptet. Knarvik har inngått franchiseavtalen i god tro, og på ingen måte kunnet påvirke innholdet.
Det er for øvrig endringer på gang innenfor franchisekonseptet, blant annet mer bruk av kasser enn kabeltromler som utstillingsmontre. Dette har skjedd uavhengig av klagen fra Løiten Lys, og de første tillempninger vil bli gjort i løpet av høsten.
For øvrig er det forskjeller i utstillingskonseptet. I tillegg til kabeltromler bruker Knarvik en naustkopi, man har en god del alminnelige bord og dekkede bord, der lys er en naturlig del av dekorasjonen, i tillegg til en del kabeltromler. Kabeltromler har intet vern som bruk i utstillingsøyemed. Utstillingskonseptet til klager er ikke særlig originalt, og er ikke beskyttet for ham.
Heller ikke lysene som fremstilles er særlig originale. For eksempel kubbelys og lys formet som en rose må nødvendigvis bli ganske like.
Det er således ikke grunnlag for klagen
Næringslivets Konkurranseutvalg uttaler
Spørsmålet om avvisning
Knarvik har påstått klagen avvist fordi de som franchisetaker bare følger konseptet til Namsos Lysstøperi, som er franchisegiver.
Som næringsdrivende har Knarvik et selvstendig ansvar for at virksomheten er i samsvar med markedsføringslovens regler. Posisjonen som franchisetaker gir ikke grunnlag for å avvise klagen.
Sakens realitet
Løiten Lys har påberopt at lysproduktene er utviklet for Norge av selskapet. Videre at bruken av kabeltromler i tre som et vesentlig element ved presentasjonen av lysproduktene var nytt i Norge da Løiten Lys tok det i bruk. Det er imidlertid ikke gitt noen beskrivelse av eller dokumentasjon for i hvilken grad produktene fra Løiten Lys skiller seg fra de produktene som ble laget eller som i dag lages av andre. Lysprodukter vil for øvrig være påvirket av trender og høytider, noe som vil ha betydning for beskyttelsesmulighetene.
Også når det gjelder utstillingsarrangementet med bruk av kabeltromler, er det uklart hvor original innsatsen fra Løiten Lys er. Under enhver omstendighet vil ingen næringsdrivende kunne få enerett til å benytte kabeltromler i forbindelse med utstilling av produkter.
På denne bakgrunn finner Konkurranseutvalget enstemmig at det ikke er grunnlag for å anvende markedsføringsloven § 8a i dette tilfellet.
Kravet i markedsføringsloven § 1 om å opptre i samsvar med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, innebærer at en næringsdrivende ikke unødvendig skal legge seg etter konkurrenten og tilsløre konkurransesituasjonen. Knarviks bruk av kabeltromler som et viktig element i sine utstillinger for helt tilsvarende lysprodukter, kan synes påfallende. Den beskyttelse som Løiten Lys eventuelt ville kunne ha for bruk av kabeltromler for utstilling av stearinlysprodukter, vil imidlertid måtte være begrenset. Selv om Knarvik uten vanskeligheter kunne holdt større avstand til den måte Løiten Lys har valgt å presentere sine produkter på, er det ut fra opplysningene i saken ikke grunnlag for å fastslå at Knarviks bruk av kabeltromler i forbindelse med utstilling av sine lysprodukter er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom.
Uttalelsen er enstemmig