Utskrift av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 4. februar 2026.
Under behandling av nedenstående sak deltok: Hans Erik Johnsen, Helen Engebrigtsen, Vincent Tsang, Chris Samways, Anne Kobbe, Pål André Larsen, Jannicken Lampe og Usman Ivar Shakar.
Kort om partene og sakens bakgrunn:
Klager, Søve AS ("Søve") og innklagede Uniqua AS ("UNIQA") er leverandører av bl.a leke- /aktivitetsutstyr til det norske markedet. De to partene deltok i en offentlig anskaffelse i Skien kommune, «Stigeråsen – uteområder» (Skien kommune sak 25/24 - heretter "anskaffelsen"). UNIQA ble tildelt kontrakt etter konkurransen.
Klager anfører prinsipalt at innklagede har opptrådt i strid med markedsføringsloven § 26 gjennom å maskere egenerklæringer som sertifikater i forbindelse med denne konkurransen. Subsidiært er det anført at innklagede har opptrådt i strid med forskrift om sammenlignende reklame § 3.
Klager har eksplisitt angitt at det kun er de markedsføringsrettslige sidene ved saken som skal vurderes og ikke de anskaffelsesrettslige forholdene.
Klager har i korte trekk gjort gjeldende:
Kjernen i saken er at innklagede villeder markedet om arten av dokumentasjonen som ble fremlagt i anskaffelsen. Kunden etterspurte et objektivt bevis på tredjepartssertifisering. Innklagede leverte en egenerklæring som var bevisst utformet for å se ut som sertifikatet kunden ba om, noe som ga innklagede en illojal konkurransefordel i anskaffelsen.
Innklagede leverte sine produktdatablader som “svar” på kundens sertifiseringskrav. Villedningen ligger i utformingen av disse, ved at det i dokumentene er plassert grafiske merker og logo-lignende henvisninger til de standardene anskaffelsesdokumentene etterspurte (eksempelvis «EN 1176» og «EN 16899»). Dette ble gjort for å gi inntrykk av at sertifisering forelå. Kunden ble lurt til å tro at man hadde mottatt bevis på sertifisering, mens den i realiteten kun mottok en påstand om samsvar med standardene. Gjennom dette ble kundens manglende evne til å se forskjell på en påstand om samsvar og et bevis på sertifisering utnyttet.
I tilsvaret fra innklagede innrømmes det at innklagede på den ene siden opplyste at produktene var sertifisert etter NS EN 1176 på tilbudstidspunktet, mens man på den andre siden sa at produktene først ville bli sertifisert etter NS EN 16899/16630 på et senere tidspunkt, hvilket etter klagers syn viser at sertifiseringskravene ikke var oppfylt på tilbudstidspunktet.
Markedsføringsloven § 26 forbyr «uriktig eller av annen grunn villedende fremstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen». Innklagedes fremstilling av selve dokumentets art, status og autoritet var villedende og "sannhetsprinsippet" i markedsføringsretten er brutt av innklagede. Klager anfører videre at handlingen åpenbart var «egnet til å påvirke etterspørselen» iht. § 26, ved at villedningen var effektiv idet Skien kommune ble forledet til å tro at den mottok objektivt bevis på sertifisering og handlet deretter. Det er dokumentert at handlingen faktisk førte til at innklagede vant kontrakter man ellers ville manglet dokumentasjon for å vinne.
Klager anfører videre at “produsert i samsvar med” (slik innklagede omtaler IXO-serien) ikke er sertifisering, men bare illustrerer den samme typen egenerklæring klagen gjelder. En produsent kan hevde hva som helst om sine produkter, mens en sertifisering krever at en uavhengig tredjepart har verifisert påstandene. Sidestillelse av sertifisering og påstand skaper en villedende effekt. E-post fra kommunen vedrørende innsyn i anskaffelsessaken viser at kommunen faktisk er villedet.
Klagers anførsler bekreftes gjennom kommunens adferd i en parallell konkurranse «Gulset U skole – utomhus» (Skien kommune sak 25/25). Konkurransedokumentene var identiske og publisert samtidig som "Stigeråsen – uteområder". Klager var i Gulset-konkurransen transparent om at enkelte produkter ikke var ferdig sertifisert på tilbudstidspunktet og ble avvist fordi løsningsforslaget sammen med produktdatablader viste at det var lekeapparater som ikke var sertifisert, hvilket ble ansett som avvik fra kravspesifikasjonen. Dette viser at når man er ærlig om at det oversendes produktblader og ikke sertifikater blir man avvist, mens om produktbladene fremstår som sertifikater vinner man kontrakten.
Subsidiært anføres det at innklagedes handling i strid med forskrift om sammenlignende reklame § 3. Produktbladene innklagede innga sidestiller en slik egenerklæring med reelle tredjepartssertifikater noe som innebærer en implisitt sammenligning. Denne sammenligningen er villedende, og sammenligningen skjer ikke "på en objektiv måte" og gjelder ikke "kontrollerbare" egenskaper.
Innklagede, Uniqa AS har i korte trekk gjort gjeldende:
UNIQA viser til at klagers protest over tildelingen av kontrakten ikke ble tatt til følge av Skien kommune. Både protesten og klagen til NKU bygger på en misforståelse av hvilke krav oppdragsgiver faktisk stilte. UNIQA leverte tilbud uten å fremlegge dokumentasjon på sertifisering fordi konkurransegrunnlaget ikke stilte krav om slik dokumentasjon eller om oppfylt sertifisering på tilbudstidspunktet.
Oppdragsgiver ba ikke om at det skulle fremlegges bestemte attester/sertifikater som dokumentasjon for sertifisering på tilbudstidspunktet og konkurransegrunnlaget ga heller ikke holdepunkter for at sertifiseringskravet måtte være oppfylt allerede ved tilbudsinnlevering. Utgangspunktet er at kravspesifikasjoner som er en del av kontraktsforpliktelsene normalt må oppfylles ved kontraktsgjennomføring, med mindre noe annet følger av konkurransegrunnlaget.
UNIQA fremla ikke noe under foregivende av at dokumentet utgjorde et sertifikat. Opplysningene i markedsføringsmaterialet må etter UNIQAs forståelse naturlig leses som at produktet ved kontraktsgjennomføring ville oppfylle standardkravene/være sertifisert, blant annet fordi det ikke er vist til sertifiseringsorgan eller tredjepartssertifisering. Oppdragsgiver har da også åpenbart oppfattet konkurransegrunnlaget på samme måte idet Oppdragsgiver ikke tok klagen på tildelingen av kontrakt til UNIQA til følge.
Det bestrides også at oppdragsgiver manglet evne til å skille samsvarspåstand og sertifiseringsbevis. Skien kommune er en profesjonell innkjøper som er godt kjent med at selve sertifikatene som utstedes av sertifiseringsorganer basert på de angitte standardene er langt mer omfattende enn det UNIQA fremla og at disse dessuten er ledsaget av det aktuelle sertifiseringsorgans vare-/sertifiseringsmerker.
Det er uansett ikke nødvendig for oppdragsgiver å vurdere sertifisering per tilbudstidspunktet dersom oppfyllelse ved kontraktsgjennomføring var tilstrekkelig. UNIQA brukte ikke vare- /sertifiseringsmerker i tilbudet, men foretok kun en “nøytral henvisning” til de aktuelle standardene og har foregitt at sertifisering ville foreligge ved kontraktsgjennomføringen. Dette følger av at det ikke er vist til noe konkret sertifiseringsorgan i dokumentasjonen og det er heller ikke opplyst at det foreligger en tredjepartssertifisering for produktene som er tilbudt.
Alle produktene som ble tilbudt av UNIQA var dessuten sertifisert av TÜV etter NS EN 1176 på tilbudstidspunktet, og de ville også bli sertifisert etter NS EN 16899, eventuelt NS EN 16630.
UNIQA bestrider at handlingen var “egnet til å påvirke etterspørselen”. Klagers syn bygger på en uriktig forutsetning om at sertifikater måtte foreligge og/eller fremlegges ved tilbudsinnlevering og at UNIQA har foregitt at dette foreligger. Ingen av delene er tilfellet. Siden plikten til å dokumentere faktiske påstander om produktenes egenskaper først må oppfylles under kontraktsgjennomføringen er ikke sannhetsprinsippet brutt.
Den subsidiære anførselen om forskrift om sammenliknende reklame avvises under henvisning til at opplysningene i tilbudet ikke inneholder noen form for direkte eller indirekte sammenlikning med konkurrent eller konkurrenters varer/tjenester og innklagede har heller ikke foregitt å gjennomføre en sammenligning.
Næringslivets Konkurranseutvalg uttaler:
Utvalget skal ta stilling til om UNIQAs merking av produktblader med symboler som illustrerer sertifikatbetegnelser sammenfallende med krav i anskaffelsesinvitasjonen til Skien kommune i saksnr. 25/24 er i strid med markedsføringsloven § 26.
Partenes svar på anskaffelsesinvitasjonen er ikke fremlagt i sin helhet, det er ikke fremlagt kommunikasjon mellom kommunen og UNIQA og dokumentasjonsnivået på enkelte faktiske forhold fremstår som mangelfullt. Utvalget avgjør saken på det grunnlag som er fremlagt.
Utvalget presiserer at man ikke tar stilling til anskaffelsesrettslige spørsmål, herunder om tilbudet oppfylte konkurransegrunnlagets krav eller om oppdragsgiver hadde grunnlag for avvisning.
Markedsføringsloven § 26 oppstiller to vilkår: (i) at det foreligger en "uriktig eller av annen grunn villedende fremstilling", og (ii) at fremstillingen er "egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser".
Basert på innklagedes egen dokumentasjon og anførsler, konstaterer Utvalget at noen av UNIQAs produktblader benyttet merking (symboler, logo-lignende grafikk) som kan knyttes til sertifisering (NS EN 16899/16630) som UNIQA ikke hadde på tilbudstidspunktet. Utformingen kan være egnet til å gi kommunen inntrykk av at det foreligger dokumentert, ekstern tredjepartssertifisering for relevante egenskaper ved de tilbudte produktene. Utvalget spekulerer ikke i hvorfor produktbladene hadde denne merkingen, men det er ikke dokumentert i saken at forholdet er forklart overfor kommunen i kommunikasjon i tilknytning til konkurransen. Henvisninger til standarder kan være saklige og relevante, men symboler og grafiske uttrykk som fremstår som sertifikatbetegnelser, må benyttes med omhu og presisjon, dersom tilleggsforklaringer ikke er gitt. Utvalget finner at villedningsvilkåret er oppfylt.
I en anskaffelsessituasjon vil dokumentasjonens karakter og fremstillingsform kunne være av betydning, fordi oppdragsgiver typisk søker å redusere risiko og sikre at leveransen tilfredsstiller visse krav. En fremstilling som gir inntrykk av ekstern, objektiv verifikasjon vil derfor kunne påvirke hvordan det skal vurderes, herunder ved å redusere sannsynligheten for at tilbyderen velges bort som følge av usikkerhet knyttet til oppfyllelse av kontrakten. Objektivt og isolert sett skapte UNIQA et inntrykk av en leveransesikkerhet som potensielt sett ikke forelå.
Ved vurderingen av om fremstillingen var "egnet til å påvirke etterspørselen..." er det ikke et vilkår at påvirkning faktisk kan dokumenteres i den konkrete anskaffelsen; det er tilstrekkelig at fremstillingen etter sin art og i den aktuelle sammenheng typisk kan påvirke kommunens valg. Utvalget kan ikke spekulere i kommunens kompetanse, kunnskap og forståelse av tilbudene. Utvalget finner etter dette under noen tvil at den aktuelle merkingen egnet til å påvirke etterspørselen etter/tilbudet av de aktuelle ytelsene og at merkingen av enkelte produktblader således var i strid med § 26.
Utvalget tar ikke stilling til om tilbudet skulle vært avvist eller om kontrakten ikke skulle vært tildelt da dette faller utenfor Utvalgets mandat.
Uttalelsen er enstemmig.