Sak nr. 01/2007

 UTSKRIFT

 av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 19.03. 2007.

Under behandling av nedenstående sak deltok: Kristine Schei, Eirik Akerlie, Mari Solgaard, Rune Myrmel, Arnstein Lund, Magnus Frosterød, Bjørn Tore Flaatten og Geir Jostein Dyngeseth.

Næringslivets Konkurranseutvalg har avgitt slik:

U T T A L E L S E 

Klager:
Miljø Teknologi AS
Postboks 2558
3702 Skien

Prosessfullmektig:
Advokat Einar Mo
Advokatfirmaet Grenland DA
Postboks 3113 Handelstorget
3707 Skien 

Innklaget nr 1:
Lindum Ressurs og Gjenvinning AS
Lerpeveien 155
3036 Drammen 

Innklaget nr 2: 
Jon Bertin Stiansen
Fartangen 14
3725 Skien 

Prosessfullmektig:
Advokat Liv Aandal
Advokatfirmaet Haavind Vislie AS
Postboks 359 Sentrum
0101 Oslo 

Saken gjelder:
Spørsmål om de innklagede driver konkurrerende virksomhet i strid med markedsføringslovens regler, derunder spørsmålet om rettstridig utnyttelse av bedriftshemmeligheter.

1. Sakens bakgrunn
Klager, Miljø Teknologi, ble stiftet i 1994, og produserer og markedsfører tekniske apparater for lukthåndtering og luftrensing.

Jon Bertin Stiansen (Stiansen) ble ansatt som markedssjef i 2000, og arbeidsavtalen hadde følgende konkurranseklausul:

”JS har ikke anledning til å starte i konkurrerende virksomhet i 24 måneder fra avslutningsdato”.

Han undertegnet også en taushetserklæring.

Fra 1. januar 2003 tiltrådte han stilling som daglig leder i forbindelse med at daværende daglig leder ble akutt syk. Det ble ikke inngått ny fullstendig arbeidsavtale, men hans stillingsbetegnelse og arbeidsoppgaver ble endret, og han fikk ny bonusordning.

Miljø Teknologi hadde 5 ansatte, Stiansen, Siv Malmanger, Rune Øverlien, en sekretær samt sønn av tidligere aksjeeier, senere deleier og styremedlem, Vegar Steinde.

Stiansen sa opp sin stilling 2. januar 2006. Han sto i stilling frem til 31. mars, da han etter avtale ryddet kontoret. Han mottok lønn for april 2006, og ansettelsesforholdet opphørte per 30. april 2006.

Stiansen var i kontakt med de to ansatte Rune Øverlien og Siv Malmanger i alle falle i april 2006, med tanke på å stifte et selskap som skulle drive konkurrerende virksomhet. Resultatet ble imidlertid at han ble ansatt i Lindum Ressurs og Gjenvinning AS (Lindum), og med ansvar for å utvikle virksomhetsområdet, luftreduksjon. Lindum tilbød også Øverlien og Malmanger stilling.

Klagen knytter seg til Stiansens initiativ for å starte konkurrerende virksomhet og ansettelsen i Lindum med ansvar for konkurrerende virksomhet der samt forsøket på samarbeid med Øverlien og Malmanger. Videre gjelder klagen en henvendelse fra Stiansen til TechniAir Ltd, som MiljøTeknologi hadde samarbeid med i forbindelse med et anbudsprosjekt for matvareselskapet Kims, samt spørsmål om etterligning av produkter som MiljøTeknologi har utviklet, særlig MT-Photox, fremstilt ved Miljø Teknologi AS. Videre gjelder klagen at Lindum har tatt leveranser til et prosjekt for Bodø kommune som underleverandør for selskapet Salsnes Filter AS. Endelig gjelder klagen spørsmål om etterligning av markedsføringsmateriell og nedlasting av ”Lukthåndboken”.

2. Klager, Miljø Teknologi AS, har i det vesentlige anført:

Konkurrerende virksomhet og forholdet til Øverlien og Malmangen
Konkurranseklausulen i Stiansens ansettelsesavtale fra 2000 gjaldt også i forhold til hans stilling som daglig leder i Miljø Teknologi. Hans ansettelsesforhold i Lindum er i strid med konkurranseklausulen og markedsføringsloven § 1.

Mens han var ansatt i Miljø Teknologi, og senest i april 2006, arbeidet Stiansen med å stifte et selskap som skulle drive konkurrerende virksomhet. I denne sammenheng må han anses som næringsdrivende. Han arbeidet for å få med seg Rune Øverlien og Siv Malmanger, og dette skjedde før hans ansettelsesforhold opphørte, noe som dokumenteres av en e-mail til disse av 26. april 2006, og forklaring fra de to.

Bakgrunnen for planene om å danne et konkurrerende selskap, var en vanskelig arbeidssituasjon hos Miljø Teknologi og med konflikt mellom daglig leder og eiere. Det ble gjennomført to møter utenfor arbeidstid, og to møter med felles advokat for å få en juridisk vurdering.

I notat vedlagt mail av 26. april til Øverlien og Malmanger, gjennomgikk Stiansen forholdene i Miljø Teknologi og kom med sterk kritikk mot driften og kollegaer, eiere og konkrete forhold i virksomheten. Dette er gjentatt i mail av 4. mai 2006 til de to og som også inneholder karakteristikker og referanser til uttalelser. Samtidig fulgte med en oversikt over kontaktpersoner hos samarbeidspartnere av Miljø Teknologi som eventuelt kunne kontaktes ved tvist. Dette bekrefter opptreden i strid med markedsføringsloven § 1.

11. mai oversendte Lindum utkast til aksjonæravtale for det nye selskapet samt forslag til en ordning der de alle tre i første omgang ble ansatt i det eksisterende Lindum-firmaet. Det ble avklart at det i alle fall i første omgang ikke ville bli noe av det nye selskapet, og Siv Malmanger fikk 19. mai 2006 tilbud om ansettelse i Lindum. Også dette er i strid med markedsføringsloven § 1.

Lukthåndboken
I løpet av sin siste arbeidsdag lastet Stiansen ned den såkalte ”Lukthåndboken” som inneholder Miljø Teknologis samlede erfaringer og know-how vedrørende tekniske metoder for håndtering av lukt. Selv om store deler av innholdet i Lukthåndboken er allment kjent, er stoffet her skrevet ned og satt sammen på en måte som sparer tid for selskapet, og som også vil spare tid for eventuelle konkurrenter. Arbeidet med Lukthåndboken er utført av Stiansen, men er Miljø Teknologis eiendom, jf også overskriften: ”Lukthåndboken for Miljø Teknologi AS og MT Skandinavia AB”. Blant materialet som lå til grunn for Lukthåndboken, var også erfaringer og beregninger fra et prosjekt som Miljø Teknologi utførte for selskapet Larvik Cell AS. Testresultatene og materialet er ikke allment kjent.

Dette er i strid med markedsføringsloven § 7.

Lindums bruk av Stiansens CV og referanser til Miljø Teknologi
Lindum har publisert en CV for Stiansen som ikke minst viser til hans arbeid i Miljø Teknologi, og der det refereres til prosjekter/kunder han i den forbindelse har arbeidet med, og det heter:

”Nettverket av leverandører og bedrifter/institusjoner med luktkunnskap er nå grunnlaget for mitt arbeid videre innen gassrensing og luktreduksjon.”

Dette er i strid med markedsføringsloven § 1.

Etterligning av markedsføringsmateriell og produkter
Etter at Stiansen ble ansatt, har Lindum publisert reklamemateriell som angir at Lindum, som tidligere ikke hadde drevet med luftrensing, kunne tilby de samme produktene som Miljø Teknologi, kullfiltre, osongenerator, foto-oksydasjon, biofilter og kjemikalietilsetning for luktreduksjon. Produktene som i den forbindelse tilbys, viser påfallende likhetstrekk med Miljø Teknologis produkter. At selskapet kort tid etter ansettelse av Stiansen har utvidet produktlinjen i en slik grad, fremstår som påfallende. Det samme gjør likhetstrekkene mellom produktenes navn:

MT-Carbon     Clairs KF
MT-Ozone      Clairs ozongenerator
MT-Photox      Clairs FO
MT-Biobed     Clairs BF
MT-Sewox      Clairs Nutriox

Clairs FO er produsert hos selskapet Team Rustfritt AS, som nettopp er det selskap som lager Miljø Teknologis produkter. Dette gjøres på tross av at Miljø Teknologi har en eksklusiv produksjonsavtale med Team Rustfritt AS.

MT-Photox er utviklet av Miljø Teknologi over mer enn 10 år, og har en unik design. Konkurrerende produkter ser vesentlig annerledes ut. Det er påfallende at Lindum har klart å produsere sin Clairs FO i løpet av bare få måneder, og med en design som er påfallende likt MT-Photox. Eneste synlige forskjell er et par forbedringer som allerede var diskutert i Miljø Teknologi.

Selve markedsføringsmateriellet er også påfallende likt Miljø Teknologis markedsføringsmateriell. Det foreligger brudd på markedsføringsloven § 8 a/ § 1.

Henvendelser til samarbeidspartnere
I begynnelsen av mai 2006 kontaktet Stiansen det britiske selskapet TechniAir Ltd, som Miljø Teknologi over lengre tid hadde samarbeidet med om et anbudsprosjekt for matvareselskapet Kims. Formålet fra Stiansens side var å undersøke mulighetene for å få TechniAir som sin samarbeidspartner til fortrengsel for Miljø Teknologi. Miljø Teknologi hadde i lengre tid diskutert ulike former for nærmere samarbeid med TechniAir, herunder fusjon, noe Stiansen var kjent med.

Våren 2005 begynte Miljø Teknologi å arbeide med et anbud som underleverandør for selskapet Salsnes Filter AS, og som involverte levering av MT-Photox-maskiner. Anbudet gjaldt et prosjekt for Bodø kommune. Prosjektet var ikke åpent for utenforstående og ingen andre enn de involverte hadde kunnskap om prosessen. Stiansen var som daglig leder i Miljø Teknologi involvert i prosjektet og hadde direkte kontakt med Salsnes Filter. I uke 42 i 2006 leverte Lindum Clairs FO til Bodø-prosjektet gjennom Salsnes Filter. Både involveringen i Bodø-prosjektet gjennom Salsnes og byggingen av Clairs FO må med nødvendighet representere bruk av informasjon som ikke var kjent for utenforstående. Dette bekreftes også av at Rustfritt ble valgt som produsent av Clairs FO og den helt påfallende likhet det er mellom produktene. Dokumentasjonen viser også at det var Lindum som tok kontakt med Team Rustfritt.

Etter at han sluttet i Miljø Teknologi, har Stiansen opprettholdt kontakten med eksisterende og nye kunder, og uten at han på en tilstrekkelig måte har opplyst at han ikke lenger arbeider for Miljø Teknologi.

Denne form for kontakt med Miljø Teknologis samarbeidspartnere er i strid med markedsføringslovens § 1.

Totalvurdering og spørsmålene til utvalget
Lindums samlede opptreden i forhold til Miljø Teknologi er i strid med markedsføringsloven § 1. Det forhold at Stiansen ikke var fornøyd med forholdene i Miljø Teknologi er ikke relevant for spørsmålet om hans opptreden er i strid med markedsføringslovens regler.

Klager har fremmet følgende påstand:

1. Lindum Ressurs og Gjenvinning AS har ved sin ansettelse av Jon B Stiansen og forsøk på å rekruttere andre medarbeidere fra Miljø Teknologi AS, overtrådt markedsføringsloven § 1 første ledd.

2. Lindum Ressurs og Gjenvinning AS har ved utformingen og publikasjonen av sitt reklamemateriell, overtrådt markedsføringsloven § 1 første ledd.

3. Lindum Ressurs og Gjenvinning AS har ved sin arbeidstaker Jon B Stiansens kontakt med kunder, opptrådt på en slik måte at det har oppstått fare for forveksling, og slik at markedsføringsloven § 8 a overtrådt.

4. Lindum Ressurs og Gjenvinning AS har ved å inngå produksjonsavtale med Team Rustfritt, overtrådt markedsføringslovens § 1 første ledd.

5. Lindum Ressurs og Gjenvinning AS har, ved å rettsstridig benytte seg av [bedriftshemmeligheter] fra Jon B Stiansens tjenesteforhold i Miljø Teknologi AS som ledd i sin næringsvirksomhet, overtrådt markedsføringsloven § 7.

6. Lindum har, ved en totalvurdering av flere av de forhold som er nevnt i punkt 1, 2, 3, 4 og 5 samlet sett overtrådt markedsføringsloven § 1 første ledd.

I saken om Jon B Stiansen

1. Jon B Stiansen har, ved å forsøke å etablere konkurrerende virksomhet, handlet i strid med markedsføringsloven § 1 første ledd.

2.  Jon B Stiansen har, ved å forsøke å rekruttere nøkkelmedarbeidere fra Miljø Teknologi, handlet i strid med markedsføringsloven § 1.

3. De innklagede, 1. Lindum Ressurs og Gjenvinning AS og 2. Jon Bertin Stiansen, har i det vesentlige anført :

Konkurranseklausulen og bakgrunnen for oppsigelsen
Konkurranseklausulen Stiansen hadde som markedssjef, falt bort i forbindelse med at han fikk en ny stilling. Alle sentrale ansettelsesvilkår var endret slik at det eneste som var uforandret, var partenes navn og grunnlønnen. Hvis det var viktig for Miljø Teknologi å ha en konkurransebegrensning for daglig leder, burde selskapet sørget for en ny avtale.

3-4 måneder før Stiansen overtok som daglig leder, var selskapet i realiteten teknisk konkurs, men under hans ledelse klarte selskapet å øke omsetningen og forbedre resultatene.

Problemene i selskapet skyldtes blant annet at tidligere eneeier og daglig leder Bjørn Steinde ble syk, og hans sønn, Vegard Steinde, som var ansatt i selskapet, overtok aksjemajoriteten, var styremedlem og samtidig ansatt under Stiansen. Han blandet sammen rollene, noe som førte til konflikt med Stiansen som daglig leder. Konkurranseklausulen anses under enhver omstendighet bortfalt som følge av at arbeidsgiver har misligholdt sine forpliktelser etter arbeidsavtalen.

Overveielser og ansettelsen hos Lindum
Stiansens vurdering om å starte eget selskap og hans kontakt med Øverlien og Malmanger i den forbindelse skjedde først etter at han hadde forlatt selskapet i slutten av mars 2006. Det var også først da de hadde kontakt med advokat, og bakgrunnen var at Øverlien og Malmanger var usikre på om de var bundet av sine konkurranseklausuler samt Miljø Teknologis behandling av tidligere ansatte i forbindelse med opphør av arbeidsforholdet.

Det er ikke riktig at Stiansen forsøkte å rekruttere Øverlien eller Malmanger. De trivdes heller ikke på jobben, noe som fremgår klart av deres skriftlige redegjørelse fremlagt i saken. De ønsket også tilbud om ansettelse i Lindum, men valgte så å avslå det.

Bakgrunnen for henvendelse til Lindum, var at Siv Malmanger hadde hatt kontakt i forbindelse med Itech, arrangert av Innovasjon Norge og SINTEF. Lindum fant kontakten fra Stiansen interessant, fordi det passet inn i de planene Lindum selv hadde. Først i mai 2006, mer enn 1 måned etter at han hadde fratrådt stilingen i Miljø Teknologi, fikk Stiansen oversendt innspill fra Lindum vedrørende et eventuelt nytt selskap. Det var også kontakt mellom Lindum og Malmanger/Øverlien, og det var de to siste som tok kontakten på grunn av misnøye med arbeidsforholdene i Miljø Teknologi. Det ble ikke gjort konkret initiativ for å starte nytt selskap – det var en tanke partene syslet med, men som ikke ble gjennomført.

TechniAir
Det er korrekt at Stiansen i den sammenheng var i kontakt med TechniAir Ltd med tanke på et mulig samarbeidsprosjekt. TechniAir var imidlertid ikke interessert i dette, og Stiansen respekterte uten videre dette. Det kan ikke ses å være noe kritikkverdig i henvendelsen.

Lukthåndboken inneholder notater laget av Stiansen om lukt generelt. Det er Stiansen som er opphavsmannen til notatene, og de skal danne grunnlag for artikler og eventuelt en bokutgivelse. Notatene inneholder ikke opplysninger om Miljø Teknologis produkter eller metoder. Notatene lå lagret på Stiansens datamaskin og var ikke distribuert til andre.

I ettertid ser Stiansen at resultatene fra en test som ble foretatt hos Larvik Cell burde vært tatt ut. Disse er imidlertid ikke Miljø Teknologis eiendom, men heller Larvik Cells eiendom. For øvrig inneholdt ikke disse sidene med referanser til testene bedriftshemmeligheter for Miljø Teknologi. Lindum hadde selv i oppdrag å foreta slike tester hos Larvik Cell og hadde uavhengig tilgang på flere testresultater hos Larvik Cell enn det Miljø Teknologi hadde. Lindum har for øvrig ikke vært oppmerksom på Lukthåndboken før i sammenheng med klagen. Det foreligger også andre rapporter fra tilsvarende målinger, og Lindum hadde måleresultatene allerede fordi Miljø Teknologi hadde leid inn selskapet for å foreta målingene.

Lindums forretningsutvikling og markedsføring av Stiansens kompetanse mv
Lindum har gjennom en årrekke bygd opp og etter hvert fått god kompetanse på luktrensing. I tillegg til at Lindum har bygd opp egne ressurser, er det over årene også bygd opp et bredt kompetansenettverk.

Lindum startet med prosessoptimalisering av prosess- og biofilter allerede i 1998/1999, og har gjennom årene samarbeidet med en rekke andre, blant annet SINTEF, Jordforsk. Lindums utførte oppdrag knyttet til luktrens for Larvik Cell allerede våren 2001, og solgte de første biofilter og etablerte transportable biofiltre med vannskrubber. Lindum har også bygget renseanlegg for deponigass. Det var på denne bakgrunn naturlig for Lindum å satse kommersielt også innenfor luktfjerningssegmentet. Dette ble gjort ved å ansette en sivilingeniør med doktorgrad HS-rensing i 2005 (full tiltredelse 3. januar 2006), og ansettelsen av Stiansen var følgelig en videreutvikling av dette. Hans generelle erfaringsgrunnlag og bakgrunn gjorde ham godt egnet til oppgaven. Det er ikke noe kritikkverdig i at Lindum etter ansettelsen av Stiansen publiserte hans CV med uttalelsen om nettverket av leverandører og bedrifter/institusjoner. Enhver ansatt har rett til å utnytte den generelle erfaring vedkommende har fra tidligere ansettelsesforhold, herunder bruke sitt kontaktnett. For øvrig er kontaktnettet ikke så spesielt – dette er en oversiktlig bransje, og Lindum sitter selv med samme kontaktnett.

Utfordringen i bransjen er å kunne avgjøre hvilke løsninger som bør brukes i hvilke tilfeller. I motsetning til Miljø Teknologi har Lindum en god og bred kompetanse. Kombinert med kunnskap om de ulike anleggene samt de prosesser som produserer lukt, har Lindum et naturlig konkurransefortrinn overfor Miljø Teknologi.

Salsnes Filter
Når det gjelder kontakten med Salsnes Filter, var situasjonen at Stiansen etter at han ble kontaktet av Salsnes, hadde fratrådt sin stilling i Miljø Teknologi. Salsnes ba om tilbud fra Lindum, og oversendte Salsnes tekniske spesifikasjoner som skulle være grunnlaget for tilbudet. Lindum har levert to anlegg til Salsnes, og det er uklart hva som skal være kritikkverdig i dette.

Team Rustfritt
Lindum har også inngått avtale med Team Rustfritt AS om produksjon av rustfrie og syrefaste produkter. Team Rustfritt synes selv ikke at det er problem for dem å inngå slik avtale, og det er uklart hva som skal være kritikkverdig ved å benytte Team Rustfritt for produksjon av den type produkter.

Spørsmålet om etterligning
Når det gjelder Lindums produkter, er navnene i hvert fall ikke like. Det er uklart om det for øvrig er produktenes utseende eller deres teknologi som hevdes å være et problem. Når det gjelder MT-Photox, peker klager selv på forskjeller. For øvrig er dette et helt alminnelig kjent produkt og på ingen måte unikt. En person med tilstrekkelig faglig bakgrunn og alminnelig erfaring i bransjen kan lage produktet bare ved å lese den generelle informasjon som er tilgjengelig på nett og i brosjyrer.

Lindum stiller seg uforstående til at det skulle foreligge fare for forveksling av de to selskapenes reklamemateriell. Likheten består i at begge er i A4-format, inneholder ordet løsning, og et av bildene forestiller to hender som holder biomasse. Miljø Teknologi har heller ikke prestert en beskyttelsesverdig innsats ved utformingen av sitt reklamemateriell når det gjelder disse elementene. Påstanden om at Stiansen har opprettholdt kontakten med både eksisterende og nye kunder uten at han på tilstrekkelig måte skal ha opplyst at han ikke lengre arbeider for Miljø Teknologi er ikke forsøkt dokumentert, og er selvsagt heller ikke riktig.

Lindum har ikke benyttet seg av materiale, know-how, forretningshemmeligheter eller lignende som Stiansen har utviklet i sin tid hos Miljø Teknologi. De erfaringer av allmenn, fagmessig art som Stiansen har samlet seg gjennom sitt arbeid i Miljø Teknologi og tidligere, er ikke bedriftshemmeligheter etter markedsføringsloven § 7, heller ikke Lukthåndboken. Miljø Teknologi har heller ikke forsøkt å angi hvilke forretningshemmeligheter som selskapet hevder er utnyttet av Lindum, det er kun vist til Clairs FO som hevdes å ha påfallende likhetstrekk med MT-Photox, noe som er tilbakevist. For øvrig har alle detaljer om teknologiene som ligger til grunn for MT-Photox i en årrekke vært tilgjengelige på hjemmesiden til Miljø Teknologi, og er således ikke forretningshemmelighet. Miljø Teknologi og Lindum produserer enkle tekniske løsninger med alminnelig kjent teknologi. Produktene er ikke patenterte eller mønsterbeskyttede. Produktene er ikke like, men likeartede, som andre produkter i markedet.

Lindum har ikke etterlignet Miljø Teknologis produkter, og anførselen er heller ikke forsøkt underbygget fra Miljø Teknologis side.

Forholdet mellom Miljø Teknologi og Team Rustfritt må de avklare seg i mellom. Det er imidlertid fremlagt dokumentasjon som viser at Team Rustfritt mener at de ikke er forpliktet til ikke å levere til konkurrenter. Situasjonen er at Miljø Teknologi forsøker å hindre konkurranse ved å forsøke å hindre at produsenter leverer til Lindum.

Påstand
Klagen mot Stiansen kreves avvist fra utvalget fordi han i relasjon til de påklagede forhold ikke har opptrådt som næringsdrivende. Han sa ikke opp i Miljø Teknologi med tanke på å begynne egen virksomhet, men fordi arbeidsforholdene var uholdbare. Han hadde da ingen tanker om hva han skulle gjøre etterpå. Han har heller ikke etablert egen næringsvirksomhet, men kun inngått et ordinært ansettelsesforhold hos Lindum, og etter at arbeidsforholdet hos Miljø Teknologi var avsluttet. At han på et tidspunkt lekte med tanken å starte sin egen virksomhet og gjorde noen undersøkelser i den anledning, kan ikke føre til at han anses som næringsdrivende i forhold markedsføringslovens § 1.

Konklusjonen er at klagen mot Stiansen må avvises, og for øvrig at det ikke er grunnlag for klagen, verken mot Lindum eller Stiansen.

4. Næringslivets Konkurranseutvalg vil uttale:

Klagen mot Jan Bertin Stiansen

Næringslivets Konkurranseutvalg behandler tvister etter markedsføringsloven mellom næringsdrivende. En forutsetning for å behandle klagen mot Stiansen når det gjelder de påklagede forhold, nemlig å forsøke å etablere konkurrerende virksomhet og å forsøke å rekruttere medarbeidere fra Miljø Teknologi, må være at han har opptrådt som næringsdrivende.

I Viking Askim-dommen, Rt-1990-607, er det fastslått at markedsføringsloven § 1 kan anvendes på arbeidstakere som i ansettelsestiden etablerer en næringsvirksomhet som foretar konkurransehandlinger. Stiansen har ikke etablert næringsvirksomhet i ansettelsestiden. Det fremgår av den fremlagte dokumentasjon at han i april 2006, og altså før ansettelsesforholdet med Miljø Teknologi var opphørt, overveide muligheten for å starte egen virksomhet sammen med Malmanger og Øverlien, og at han i den forbindelse også kontaktet advokat. Det er ikke dokumentert at Stiansen i ansettelsesperioden gikk lengre enn dette, og han etablerte da heller ikke egen næringsvirksomhet. Det å foreta slike rent foreløpige undersøkelser vedrørende mulighetene for å etablere næringsvirksomhet er ikke tilstrekkelig til å anse at Stiansen har foretatt handlinger som næringsdrivende.

Spørsmål av avtalemessig eller arbeidsrettslig karakter ligger det utenfor Konkurranseutvalgets mandat å standpunkt til. Hvorvidt Stiansen har opptrådt i strid med lojalitetsplikten i arbeidsforhold eller om det foreligger gyldig, konkurransebegrensende avtale, ligger utenfor Konkurranseuutvalgets mandat å vurdere.

På denne bakgrunn må klagen mot Stiansen avvises, jf vedtektenes § 1 første ledd.

Klagen mot Lindum

Etter vedtektenes § 1 siste ledd kan Konkurranseutvalget avvise saker helt eller delvis dersom saksforholdet ikke er tilstrekkelig opplyst eller klarlagt, og derfor ikke egner seg for behandling i utvalget.

Klagen mot Lindum gjelder flere forskjellige forhold, der faktum til dels er uklart. Konkurranseutvalget har derfor vurdert å avvise også denne delen av klagen. Konkurranseutvalget er imidlertid kommet til at det er mest korrekt å behandle klagen og i den forbindelse anvende alminnelige prinsipper for bevisbyrde. Utgangspunktet for bevisvurderingen er at den som hevder å være krenket, må sannsynliggjøre dette.

Rekrutteringen av Stiansen og forsøk på å rekruttere andre medarbeidere

Utvalget kan ikke se at det foreligger grunnlag for å fastslå at Lindum ved ansettelsen av Stiansen og forsøket på å rekruttere Malmanger og Øverlien har opptrådt i strid med markedsføringsloven § 1. Forsøk fra en næringsdrivende på å ”headhunte” en ansatt fra en konkurrent, vil i alminnelighet ikke i seg selv være i strid med markedsføringsloven § 1, men forutsetter i tilfelle at han i den forbindelse har opptrådt på en kritikkverdig måte.

I nærværende sak, må Konkurranseutvalget legge til grunn at bakgrunnen for kontakten mellom de tre medarbeiderne fra Miljø Teknologi og Lindum hadde sammenheng med interne problemer i Miljø Teknologi, og at initiativet i første omgang kom fra disse.

Miljø Teknologi har påberopt at Stiansen var bundet av et konkurranseforbud. Hvor langt konkurranseklausulen var bindende for Stiansen, har Konkurranseutvalget ikke grunnlag for å gå inn på, og dette elementet inngår derfor ikke i vurderingen. Det vises i den forbindelse også til at Lindum har opplyst at de ikke kjente til klausulen ved ansettelsen av Stiansen.

Etterligning av reklamemateriell

Konkurranseutvalget forstår det slik at klagen på dette punkt gjelder utformingen av Lindums internettsider samt etterligning av klagers produkt MT-Photox.

Det er Konkurranseutvalgets vurdering at Lindums internettsider klart atskiller seg fra Miljø Teknologis internettsider. At Lindum tilbyr samme typeløsninger som Miljø Teknologi, er en konsekvens av at de er en konkurrent i markedet.

Lindum må kunne opplyse om erfaringer og kvalifikasjoner hos sentrale ansatte. Konkurranseutvalget har vært mer i tvil når det gjelder referansen til forskjellige prosjekter som Stiansen har vært med på, og som synes å gjelde prosjekter som Miljø Teknologi har utført. Det er imidlertid ikke gitt opplysninger som gir grunnlag for å fastslå at referansen til prosjektene kan være i strid med markedsføringsloven § 1.

Når det gjelder Lindums produkt Clairs FO, indikerer de fremlagte bildene at produktet er svært likt MT-Photox. Det er imidlertid ikke fremlagt dokumentasjon for at MT-Photox er designet av Miljø Teknologi og at utformingen skiller seg vesentlig fra tilsvarende produkter. En forutsetning for å kunne påberope beskyttelse etter markedsføringslovens § 8 a, jf også § 1, er for øvrig at utformingen av produktet ikke er bestemt av funksjonelle hensyn.

Kontakt med Miljø Teknologis kunder

Miljø Teknologi hevder at Lindum i sin kontakt med kunder har opptrådt på en slik måte at det har oppstått fare for forveksling med Miljø Teknologi. Grunnlaget for denne anførselen er ikke dokumentert, og Konkurranseutvalget kan derfor ikke se at det foreligger overtredelse av markedsføringslovens bestemmelser i denne forbindelse.

Markedsføringslovens regler beskytter ikke mot konkurranse, men skal sikre at konkurransen skjer på en korrekt og hensynsfull måte. Konkurranseutvalget har ikke grunnlag for å anta at konkurransen om oppdrag fra Salsnes har skjedd på en måte som er i strid med markedsføringslovens regler. For øvrig har Lindum opplyst at bakgrunnen for leveransen til Salsnes, var en henvendelse fra Salsnes til Lindum.

Produksjonsavtalen med Team Rustfritt

Miljø Teknologi hevder at de har en eksklusiv avtale med Team Rustfritt om fremstilling av produkter på området, og at Lindum derfor opptrer i strid med god forretningsskikk når de benytter Team Rustfritt som leverandør.

Team Rustfritt har bestridt at de – slik forholdet til Miljø Teknologi har utviklet seg – er forpliktet til ikke å ta oppdrag for Miljø Teknologis konkurrenter. Med dette som bakgrunn er det ikke grunnlag for utvalget å anta at Lindum har opptrådt i strid med markedsføringslovens regler på dette punkt.

Bedriftshemmeligheter

Når det gjelder anførselen om rettsstridig utnyttelse av bedriftshemmeligheter, forstår Konkurranseutvalget det slik at det dreier seg om Lukthåndboken.

Stiansens nedlastning av Lukthåndboken er påfallende, men det ligger ikke i utvalgets mandat å vurdere om dette var i strid med hans plikter som ansatt i Miljø Teknologi. Lindum har forklart at de ikke kjente til at Stiansen hadde lastet ned Lukthåndboken, og at de ikke har benyttet informasjonen, som for øvrig er generell bransjekunnskap.

Miljø Teknologi har selv opplyst at informasjonen i Lufthåndboken i stor grad er alminnelig kjent, men hevder at det er systematisert på en måte som letter arbeidet. Det er imidlertid ikke forklart på hvilken måte systematiseringen av informasjonen i Lukthåndboken kan gi konkurransemessige fortrinn.

Når det gjelder testresultatene fra Larvik Cell, er det også uklart hvilken relevans de kan ha. Konkurranseutvalget har ikke grunnlag for å anta at Lukthåndboken inneholder opplysninger eller systematisering av opplysninger som gir grunnlag for å fastslå at materialet har konkurransemessig betydning.

Oppsummering - konklusjon

Verken på de enkelte punkter eller etter en samlet vurdering er det grunnlag for å anta at Lindum har opptrådt i strid med markedsføringslovens regler.

Utvalgets avgjørelse er enstemmig.