Sak nr. 05/2007

Osjord hadde tidligere forhandlet Fiskars produkter, men Fiskars hadde valgt å avslutte samarbeidet. Hvorvidt det forelå en nekting av forreningsforbindelse fra Fiskars side, slik Osljord hevdet, kunne Konkurranseutvalget ikke ta stilling til, jf. markedsføringsloven § 1, jf § 20 første ledd. Osjord gjorde ellers gjeldende at Fiskars skulle ha truet Osjord med forskjellige rettslige sanksjoner, at enkelte av Osjords kunder skulle ha vært utsatt for trusler om gjengjeldelse dersom disse fortsatte å selge Osjords produkter, at Fiskars skulle ha skaffet seg konfidensiell, bedriftsintern informasjon, og at disse forhold rammes av markedsføringsloven § 1. Konkurranseutvalget fant at det ikke var grunnlag for anklagene, og klagen ble ikke tatt til følge.

 

UTSKRIFT

av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 28.08. 2007.

Under behandling av nedenstående sak deltok: Eirik Akerlie, Rune Myrmel, Mari Solgaard, Magnus Frosterød, Geir Jostein Dyngeseth og Per Trygve Berg.

Klager:
Osjord AS
Postboks 152
4065 Stavanger 

Prosessfullmektig:
Simonsen Advokatfirma DA
v/advokat Jørgen Bull
Postboks 6641 St. Olavs plass
0129 Oslo 

Innklaget:
Fiskars Brands Norge AS
Postboks 4215 Nydalen
0401 Oslo 

Prosessfullmektig:
Norman & Co. Ans
v/advokat Nicolai Norman
Huitfeldts gate 4
0253 Oslo      

Sakens bakgrunn:
Klageren, Osjord AS, er et grossistfirma som selger en rekke type varer til detaljister over hele Norge, blant annet tradisjonelle håndredskaper - til sammen 17 ulike typer - under merket ?Dovre?. Produksjonen av håndredskapene er satt bort til produsenter i lavkostland. Osjord AS er en del av Osjord Gruppen som har en budsjettert omsetning for 2007 på 400 millioner kroner. 

Innklagede, Fiskars Brands Norge AS, er en ledende leverandør av håndredskap til hagebruk, landbruk og anleggsvirksomhet. Fiskars har egen produksjon i Norge. I tillegg til leveranse av egne merkevarer under Fiskars? varemerke, forestår Fiskars produksjon av varer for flere detaljistforetak i jernvarehandelen. Disse varene produseres med detaljistens eget navn. 

Osjord har tidligere forhandlet Fiskarsprodukter, også Fiskars håndredskaper. Partene har hatt en tidsbestemt forhandleravtale som ga Osjord en bonus og markedsføringsstøtte fra Fiskars. Forhandleravtalen ble regelmessig fornyet. 

Høsten 2006 anklaget Fiskars Osjord for produktkopiering. Fiskars gjorde gjeldende at vesentlige deler av Osjords håndredskaper i utførelse og fargevalg var lagt så vidt nær Fiskars modeller at det måtte anses som en urimelig utnyttelse av Fiskars innsats. 

Fiskars gjorde også gjeldende innsigelse mot Osjords katalogpresentasjon, hvor det var inntatt et bilde av Fiskars anleggsspade. Spaden var i katalogen betegnet ?spade anlegg stål Dovre?. Osjord beklaget senere dette forholdet. 

Vinteren 2006/2007 var det i et bedriftsinternt kampanjemateriell fra Osjord inntatt bilde som viser et spett med Fiskars sin merkelapp. Materialet var utarbeidet i anledning en kampanje Osjord senere skulle ha sammen med kjeden Europris. 

Fiskars besluttet deretter å avvikle forretningsforbindelsen med Osjord. Denne beslutningen ble meddelt av Fiskars 9. februar 2007. I brevet ble det vist til Osjords illojale opptreden. Forhandleravtalen mellom Osjord og Fiskars ble ikke fornyet. 

Osjord har den 12. mai 2007 klaget Fiskars inn for Næringslivets Konkurranseutvalg. Fiskars har tatt til motmæle.  

Partenes anførsler

Klageren, Osjord AS, har i klagesaken gjort gjeldende: 
Det er ikke grunnlag for avvisning av klagen. Det sentrale ved klagen er ikke forretningsnektelsen i seg selv, men at denne brukes som et middel mot Osjord for å stanse deres produksjon og markedsføring av Dovre-produktene. Dette er et spørsmål om god forretningsskikk næringsdrivende imellom, jf markedsføringsloven § 1. 

Fiskars har satt Osjord i en vanskelig markedsmessig og konkurransemessig situasjon ved å nekte Osjord leveranser, idet Fiskars er markedsdominerende når det gjelder tradisjonelle håndredskaper. Fiskars har gjennom sine uttalelser gitt inntrykk av at de mener å ha enerett til å fremstille tradisjonelle norske håndredskaper. Noen slik enerett har ikke Fiskars. Fiskars håndredskaper er ?kopier? av fra før velkjente, gamle og helt ordinære norske redskaper. Fiskars har åpenbart ingen registrert rettighet - for eksempel design - for de aktuelle produktene. De har heller ingen uregistrert rettighet, som for eksempel opphavsrett. 

Fiskars har truet Osjord med midlertidig forføyning og saksanlegg samt trussel om å anmelde Osjord for overtredelse av varemerkeloven § 37. Truslene fremstår som tomme trusler, og er benyttet for å skremme en annen markedsaktør. Dette representerer brudd på markedsføringsloven § 1 som stridende mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Dette gjelder særlig når trusselen brukes av en markedsdominerende aktør i et forsøk på å hindre nye og billigere produkter på markedet. At Fiskars har en ledende markedsposisjon, er utvilsomt; for spader og skuffer har Fiskars en markedsandel på ca 90 %. Det er sannsynlig at Fiskars har den samme markedsandel når det gjelder annen tradisjonell håndredskap. 

Fiskars har også opptrådt truende overfor kunder av Osjord, blant annet Løvenskiold handel AS (Maxbo). Fiskars har på denne måten forsøkt å få disse til å avstå fra å selge Osjords Dovre-produkter. Også dette rammes av markedsføringsloven § 1. 

Fiskars beslutning om å avvikle forretningssamarbeidet med Osjord representerer en leveringsnektelse. Leveringsnektelsen gjelder ikke bare håndredskaper - hvor Fiskars og Osjord er konkurrenter - men også alle andre Fiskars-produkter. Fiskars er i dag tilnærmet enerådende og har tilnærmet monopol på tradisjonelle håndredskap. I forhold til håndredskap fremstår leveringsnektelsen som utilbørlig og i strid med konkurranseloven § 11. Når forretningsnektelsen også brukes som et middel for å presse nye konkurrerende produkter ut av markedet, er dette i tillegg en markedsatferd som er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom. 

Fiskars har skaffet seg bedriftsinternt kampanjemateriell på en tid da dette fortsatt var høyst konfidensielt og hadde en begrenset spredning innen Osjord og Europris. Informasjonen fra materialet er forsøkt brukt for å ramme Osjord som konkurrent i håndredskapsmarkedet. Fiskars har her sannsynligvis handlet i strid med markedsføringsloven § 7. Bruk av internt og konfidensielt materiale er i seg selv uforenlig med kravene til god forretningsskikk næringsdrivende imellom, jf. markedsføringsloven § 1. 

Forholdene rammes enkeltvis av markedsføringsloven § 1. Når man ser disse i sammenheng, fremstår disse samlet som en "aksjon" fra Fiskars side for å få Osjord til å gi opp produksjonen og salget av sine Dovre-produkter. Også dette er i strid med markedsføringsloven § 1. 

Fiskars "aksjon" overfor Osjord rammer til sist forbrukerne, ved at disse hindres i å få tilgang til billigere alternativer enn det Fiskars selv har. Fiskars atferd fremstår således også som ?urimelig i forhold til forbrukerne?, og er i strid med markedsføringsloven § 1. 

Osjord har lagt ned slik

Påstand

1. Fiskars Brands Norge AS atferd overfor Osjord AS, for å stanse deres salg av håndredskap under merket Dovre, herunder nektelsen av leveranser til Osjord AS av også andre Fiskarsprodukter, er i strid med markedsføringsloven § 1. 

2. Fiskars Brands Norge AS har som utenforstående opptrådt i strid med markedsføringsloven § 1 ved å skaffe seg tilgang til et konfidensielt, bedriftsinternt kampanjeopplegg for Osjord AS, og bruke ting der mot Osjord. 

Innklagede, Fiskars Brands Norge AS, har gjort gjeldende:
Osjords klage er reelt sett knyttet til en konkurranserettslig problemstilling, jf. konkurranseloven § 11. Det vil skape en ny og uklar behandlingspraksis om Konkurranseutvalget involverer seg via markedsføringsloven § 1 som et alternativ til Konkurransetilsynets håndheving i henhold til konkurranseloven § 12. Saken bør derfor prinsipalt avvises. 

Subsidiært gjøres det gjeldende at Fiskars må frifinnes. 

Fiskars har som enhver merkevareleverandør behov for å ivareta sine immaterielle rettigheter i forhold til leverandører som krenker markedsføringslovens bestemmelser eller legger seg utilbørlig tett opp mot de handlingsbegrensninger som følger av markedsføringsloven § 1 og/eller § 8a. Osjord har så vel i produktutforming som i fargevalg lagt sitt utvalg av håndredskap usedvanlig nær Fiskars tilsvarende produkter. Fiskars har som eneste norske produsent i dette produktområde en legitim interesse i å ivareta sine immaterielle rettigheter og forsvare sin posisjon som ledende bedrift i markedet. En slik oppfølging representerer ingen urettmessig trussel som kommer i konflikt med markedsføringsloven § 1. 

De reaksjoner som har fremkommet fra Fiskars rettet mot Osjords opptreden gjennom de siste fire måneder, er særlig foranlediget av feilaktige og villedende bruk av fotografiske bilder av Fiskars produkter, presentert i Osjords katalog eller Osjords reklamemateriell som egne varer. Klagers påstand om en ?skremmeaksjon? er således uten forankring i faktum. Det kan ikke være i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom at det stilles krav til en konkurrerende leverandør om at man forholder seg til egne produkter ved fotografiske gjengivelser av de produkter som skal markedsføres. Fiskars er i sin fulle rett til å gripe inn når Osjord presenterer Fiskars merkevarer som egne produkter i sitt reklamemateriell. Fiskars krav om tilbakekall og korreksjon av katalog/reklamemateriell fremstår i enhver henseende som berettiget. 

Det er ikke grunnlag for beskyldningen om at Fiskars har opptrådt truende overfor kunder av Osjord, for eksempel Løvenskiold handel AS (Maxbo). Fiskars forestår produksjon av egne merkevarer for enkelte detaljistforetak. I relasjon til Osjords importvirksomhet representerer således Fiskars? tilbud til detaljistforetakene et direkte konkurrerende norsk alternativ som Fiskars selvsagt har anledning til å markedsføre aktivt overfor enhver potensiell kunde. Kontakten mot Løvenskiold Handel må forstås på bakgrunn av denne konkurransesituasjonen. 

Fiskars har ikke urettmessig tilegnet seg intern/konfidensiell informasjon fra Osjord. Det var en medarbeider i Europris som viste kampanjeskrivet fra Osjord til en av Fiskars salgsrepresentanter. Det forelå ingen konfidensialitetserklæring. Kampanjeskrivet viste et Fiskars spett. 

Fiskars har ikke iverksatt tiltak for å stanse Osjords salg av Dovre redskapsprodukter. Fiskars har imidlertid funnet det nødvendig å revurdere kundeforholdet til Osjord. 

Fiskars har lagt ned slik

Påstand:

Prinsipalt:         Saken avvises.

Subsidiært:       Fiskars Brand Norge AS frifinnes.      

 

Næringslivets Konkurranseutvalg vil uttale: 

Næringslivets Konkurranseutvalg oppfatter klagen slik at den først og fremst er foranlediget av at Fiskars har avsluttet forretningsforbindelsen med Osjord. En rettslig vurdering av denne delen av Fiskars atferd - som er å anse som en nekting av forretningsforbindelse - må ta utgangspunkt i konkurranserettslige regler, og faller utenfor markedsføringsloven § 1, jf. § 20 første ledd. Denne siden av saken ligger derved også utenfor utvalgets mandat. 

Avslutningsvis i klagen anfører Osjord at Fiskars atdferd er å anse ?urimelig i forhold til forbrukerne?. Også dette ligger utenfor utvalgets mandat å ta stilling til. 

Næringslivets Konkurranseutvalg oppfatter imidlertid klagen slik at det gjøres gjeldende at det er andre sider ved Fiskars atferd som rammes av markedsføringsloven § 1. Osjord har formulert dette slik at Fiskars skal ha truet Osjord med forskjellige rettslige sanksjoner, at enkelte av Osjords kunder skal ha vært utsatt for trusler om gjengjeldelse dersom disse fortsatt selger Osjords produkter, og at Fiskars skal ha skaffet seg konfidensiell, bedriftsintern informasjon. Hvorvidt dette er forhold som rammes av markedsføringsloven § 1, kan Konkurranseutvalget prøve. 

Konkurranseutvalget er kommet til at klagen ikke kan tas til følge.  

Osjord har importert, markedsført og solgt produkter som har sterke likhetstrekk med deler av Fiskars produkter. Videre har Osjord latt avbilde et Fiskarsprodukt (en spade) i sin varekatalog samt et spett i en bedriftsintern publikasjon. Konkurranseutvalget har ikke foranledning eller grunnlag for å vurdere om Osjords atferd her er i strid med markedsføringsloven eller varemerkelovgivningen, slik Fiskars kan synes å gi uttrykk for i noe av korrespondansen med Osjord. Korrespondansen anses imidlertid ikke å ha en form eller et innhold som gjør at Fiskars kan anses å ha handlet i strid med markedsføringsloven § 1.  

Når det gjelder anførselen om at Fiskars skal ha rettet henvendelser til enkelte av Osjords detaljister på en måte som ble oppfattet som trusler om represalier dersom disse fortsatte å selge Osjords Dovreprodukter, har Osjord fremlagt et brev av 21. februar 2007 fra Osjord til Løvenskiold Handel. Brevet gir ikke holdepunkter for at Fiskars har fremsatt trusler om represalier. Det er heller ikke dokumentasjon eller øvrige holdepunkter i saken for at Fiskars har rettet henvendelser til Osjords detaljister på en måte som er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom.   

Næringslivets Konkurranseutvalg kan videre ikke se at Fiskars har skaffet seg tilgang til et konfidensielt, bedriftsinternt kampanjeskriv fra Osjord i strid med markedsføringsloven § 1. Konkurranseutvalget legger Fiskars opplysninger til grunn om at skrivet ble gitt til Fiskars av representant for detaljistforetaket Europris. At Fiskars deretter valgte å påtale Osjords bruk av et avbildet spett med Fiskars merkelapp i kampanjeskrivet, anses ikke å være i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom.  

Uttalelsen er enstemmig.

 

Næringslivets Konkurranseutvalg, Postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo,  Epost: post@konkurranseutvalget.no, Tlf.: 95 446 437