Sak nr. 09/2008

Næringslivets Konkurranseutvalg har avgitt slik: 

U T T A L E L S E

Klager:

C. Frimann Dahl AS
Olav Ingstads vei
1351 Rud 

Prosessfullmektig:
Advokat Geir J. Kruge
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA
Postboks 1829 Vika
0123 Oslo

Innklaget:
Bilglassforeningen i Norge
Dælenenggata 20 J
0567 Oslo 

Prosessfullmektig:
Advokat Anders Folkman
Advokatfirma Folkman, Slotterøy & Co
Postboks 570
6803 Førde 

Sakens parter
Klager, C. Frimann Dahl AS, importerer og distribuerer teknisk/kjemiske produkter som festemateriell, herunder bilglassrutelim i Norge. Kundene er i første rekke profesjonelle brukere, først og fremst virksomheter som driver reparasjon, vedlikehold, drift og produksjon innenfor bil, båt og industri. Klager er importør på det norske markedet av rutelimet ”Kent Screenfix”. 

Innklagede, Bilglassforeningen i Norge, er en interesseorganisasjon med formål å samle bedrifter som arbeider med bilglass. Foreningen skal arbeide for medlemmenes interesser og for å høyne det faglige og tekniske nivå i medlemsbedriftene. Foreningen skal videre være medlemmenes talerør overfor offentlige myndigheter og andre, samt aktivt medvirke til utforming av regler og normer som påvirker bransjens rammebetingelser. Som medlemmer kan opptas norske bedrifter som har drevet registrert virksomhet i minst to år og som har montering eller omsetning av bilglass som viktigste næringsområde. Produsenter av bilglass kan også opptas som medlemmer. Som assosierte medlemmer kan opptas produsenter, importører og bedrifter som er relevante for den virksomhet medlemsbedriftene utøver. Assosierte medlemmer har ikke stemmerett og kan ikke velges til tillitsverv. 

Klager, C. Frimann Dahl AS, har i det vesentlige anført:
Det aktuelle markedet som skal behandles i denne sak er ettermarkedet for avsetning av bilglassrutelim. Årlig skiftes det ut et stort antall bilruter i Norge. Dette utføres dels ved de alminnelige bilverksteder, og dels ved egne bilglassverksteder. Dette er nisjeverksteder som utelukkende forestår arbeid med å skifte bilglass. Det er disse nisjeverkstedene som er Bilglassforeningen i Norges medlemsbedrifter. I Norge utføres om lag halvparten av alle reparasjoner/utskiftninger ved nisjeverkstedene, den andre halvparten utføres ved de alminnelige bilverkstedene. Produktene som frembys er de samme i forhold til begge disse typer verksteder, og klager tilbyr følgelig sine produkter til begge grupper. 

Det er imidlertid en betydelig forskjell når det gjelder størrelsen på omsetningen av klagers produkt i disse to markedsdeler. Klagers produkter kjøpes så å si ikke av nisjeverkstedene, dvs. innklagedes medlemsbedrifter, mens de har en solid markedsandel hos de alminnelige bilverksteder. Dette har sammenheng med Bilglassforeningen i Norges opptreden. Foreningen har drevet overvåking i markedet i lang tid, og nektet sine medlemmer å anvende klagers limprodukter i sine bilglassverksteder ved ikke å ”godkjenne” disse. Innklagede har ikke noen godkjennelsesordning for rutelim fra offentlige myndigheter, men har nektet å føre opp Screenfix på sin limliste. Denne listen oppfattes av mange verksteder som en slags godkjenningsliste for lim. Bilglassforeningen har også en egen, intern autorisasjonsordning, og det er hevdet at man risikerer å miste denne autorisasjonen, dersom man benytter lim som ikke står på denne listen. 

Mange av klagers konkurrenter er medlemmer eller assosierte medlemmer i Bilglassforeningen i Norge, og foreningen styres av sterke markedsinteresser hos disse enkeltmedlemmer. Klager har selv tidligere søkt om medlemskap i foreningen, men har blitt nektet dette uten noen begrunnelse. Klager har gjennom omfattende kursvirksomhet satt de alminnelige bilverkstedene i stand til selv å skifte glass, og derved forårsaket at bilglassbransjen har tapt markedsandeler. Dette er nok den viktigste grunnen til at Bilglassforeningen i Norge har ønsket å ramme klagers produkter, for derigjennom å skade klagers troverdighet som profesjonell og seriøs leverandør av kunnskap til bilbransjen. 

Bilglassforeningen i Norge har fra 1993 og fremover drevet en stadig og repeterende svertekampanje mot ”Kent Screenfix”. Gjennom sin kurs og opplæringsvirksomhet for ansatte ved verksteder har foreningen aktivt spredd uriktige og udokumenterte påstander om klagers produkt ”Kent Screenfix”. Den uriktige informasjonen har dreid seg om angivelige sikkerhetsmangler ved produktet. Det har vært fremsatt påstander om at ”Kent Screenfix” fra et sikkerhetsmessig/trygghetsmessig synspunkt ikke holder mål. Sett i lys av de grundige tester som er foretatt av sikkerhetsegenskaper ved produktet, samt uttalelser fra bilprodusenter som benytter ”Kent Screenfix”, fremstår påstandene som ren skremselspropaganda. Virkningen vises ved å sammenligne med produktets faktiske utbredelse i andre deler av markedet som ikke er utsatt for innklagedes påvirkning. Det er særlig betenkelig når innklagede benytter sitt medlemsblad for å fokusere på angivelige sikkerhetsaspekt på bakgrunn av en test som ikke holder mål, og uten å angi andre tester som kommer til annet resultat. Den testen innklagede har fått utført ved Folksam Auto AB er satt sammen etter eget hode, og totalt uten referanse til gjeldende standard. Prosjektleder Jonasson har selv uttalt at den testen som ble utført av Folksam Auto AB egentlig var uegnet som sikkerhetstest.

Folksam Auto er heller ikke en anerkjent testinstitusjon. En identisk test ble utført hos en av verdens største testinstitusjoner TNO, 27. august 2007. Resultatet var diametralt motsatt av det som fremkom hos Folksam. Dette ble, sammen med annen testdokumentasjon knyttet til Screenfix, lagt frem for Bilglassforeningen, uten at dette hadde noen effekt. Klagers forespørsel om taletid på konferansen i Växjö der Folksam-testen skulle presenteres, ble møtt med total taushet, og klager måtte nærmest tiltvinge seg taletid for å presentere resultatet fra TNO-testen. Heller ikke i det etterfølgende Bilglassforum nr. 3/07 ble TNO-testen nevnt av innklagede. Gjengivelsen preges av en fullstendig mangel på nyanserte synspunkter og synes ganske enkelt å være et talerør for de meninger og holdninger som innehas av Bilglassforeningens ledelse. Folksam-testen er brukt aktivt av foreningen for å sverte klagers produkter og markedsposisjon. Klager viser også til at SINTEF har vurdert testen utført hos Folksam Auto AB, og har påpekt at det er vesentlige feil ved testen. Det nevnes også at klager flere ganger har forsøkt å annonsere i Bilglassforum, men har hver gang blitt nektet med vikarierende argumenter.  

Det anføres at Bilglassforeningen i Norge har opptrådt i strid med markedsføringsloven § 1 første ledd og § 2. Det vises også til forskrift om sammenlignende reklame § 3 bokstav e. Det følger motsetningsvis av denne bestemmelse at det ikke er tillatt å bringe i vanry eller tale nedlatende om en konkurrents produkter. Innklagede har ved massivt trykk i ulike fora fremmet uriktige og villedende påstander om at ”Kent Screenfix” ikke tilfredsstiller sikkerhetsmessige krav. Det vises til NKUs avgjørelse nr. 17/1981, (hefte 19, s. 10), 04/2006 og 02/1998. Det vises særlig til Konkurranseutvalgets uttalelser om bruk av tester i annonseringsøyemed. 

Innklagede, Bilglassforeningen i Norge, har i det vesentlige anført:
Klagen gir i all hovedsak uttrykk for en profesjonsstrid og en markedskamp mellom de forskjellige aktørene som ikke vedkommer Bilglassforeningen i Norge. Bilglassforeningen i Norge må vurderes ut fra sine egne handlinger og ikke ut fra hva medlemmene måtte ha foretatt seg i markedet, eller hva de måtte mene om de forskjellige produktene. Klager har ikke dokumentert at innklagede har fremsatt nedsettende og svertende uttalelser slik det hevdes. 

Innklagede har i samarbeid med de øvrige nordiske bilglassforeningene avholdt en test ved Folksam Auto AB for å se om det er forskjell i limtypene når det gjelder vedheft i forhold til ”kjøre i vei tider”, dvs. den tiden bilen skal stå i ro etter et utført frontruteskift. Foreningen antok at dette var nyttig informasjon for medlemmene og en viktig test for limprodusentene. Innklagede har referert fra testen i foreningens blad, og alle syn har vært representert. Det har således blitt referert til klagers uenighet med hensyn til testen, og foreningen har tilbudt klager å kjøre testen om igjen. Dette har klager imidlertid avslått. Det fremgår dessuten av testrapporten at også to andre limprodusenter opplevde samme problemer som klager. Disse har ikke reagert, men har prøvd å tilpasse sine produkter til realitetene. 

Styret i Bilglassforeningen i Norge har i 2008 arbeidet med en felles nordisk limtest som skal gjøres tilgjengelig for alle limprodusentene som vil teste sitt lim på en enhetlig måte. Dette burde også være positivt. Kriteriene rundt disse testene er ennå ikke fastlagt, men er til kontinuerlig behandling. Kriteriene vil være objektive og testen åpen for alle. Hvis klager mener at de produkter selskapet markedsfører holder de nødvendige mål og forutsetninger, burde dette ikke være problematisk. 

Det er ikke riktig at Bilglassforeningen skal ha vært med på å dreie markedet. Bilglassforeningen i Norge har aldri frarådet bruk av klagers lim. Det vises til at klager er satt på foreningens liste over PUR-lim, og dermed ikke ekskludert på noen måte. Det vises også til den omstendighet at klager har 25 – 30 % av markedet på lim i Norge. Dette er et klart bevis på at de ikke er ekskludert. 

Det er for øvrig riktig at Bilglassforeningen i Norge arbeider for en offentlig arbeidstillatelse for alle i bilbransjen, herunder bilglass. Dette er for å fremme kompetanse og kvalitetssikring rundt de arbeider medlemmene utfører, og kan ikke anses som konkurransevridende. Påstanden om at bruk av klagers lim skulle medføre bortfall av autorisasjon er fullstendig grunnløs og udokumentert. 

Bilglassforeningen i Norge er leverandør av kurs og opplæring til sine medlemmer i den grad de ønsker dette. Foreningen aksepterer imidlertid at klager bedriver det samme. 

Med hensyn til nektelse av å oppta klager som medlem i foreningen, bemerkes at slikt avslag kan klages internt til generalforsamlingen. Det har klager ikke gjort. 

Innklagede har intet i mot at Næringslivets Konkurranseutvalg vurderer klagen fra C. Frimann Dahl AS, men det bestrides at det er grunnlag for å anvende markedsføringslovens regler i denne sak. 

Næringslivets Konkurranseutvalg vil uttale:

C. Frimann Dahl AS har fremsatt en rekke anklager mot Bilglassforeningen i Norge med bakgrunn i foreningens opptreden i forhold til klager gjennom mange år, og da særlig måten foreningen har forholdt seg til det limproduktet klager importerer og distribuerer. Selv om markedsføringsloven § 1 etter sin ordlyd favner vidt, finner Konkurranseutvalget å måtte begrense sin behandling av saken til de forhold der bevissituasjonen fremstår som klarlagt og som det er naturlig å henføre under markedsføringslovens regler. Konkurranseutvalget må videre begrense vurderingen til forhold som kan føres direkte tilbake til Bilglassforeningen i Norge. På denne bakgrunn har utvalget konsentrert sin behandling om den testen Bilglassforeningen har latt utføre av konkurrerende merker av bilglasslim, og måten foreningen har presentert denne testen på.  

Bilglassforeningen arbeider for medlemmenes næringsinteresser, og opptrer i denne sammenheng på vegne av sine medlemmer. Det må foreningen gjøre innenfor markedsføringslovens regler. Når foreningen omtaler konkurrerende produkter, må det gjøres på en måte som ikke er villedende. Uttalelser fra en bransjeforening av denne typen som sammenligner kvaliteten på produkter vil ha en sterk påvirkningskraft, og vil være særlig egnet til å påvirke etterspørselen. En forening som utad fremstår som en nøytral bransjeorganisasjon må derfor være særlig påpasselig med sannhetsgehalten i de utsagn som fremsettes. Det vises også til at Næringslivets Konkurranseutvalg tidligere har understreket at det må vises spesiell varsomhet ved bruk av testrapporter og lignende som fremstår med en sakkyndig autoritet (se bl.a. NKU 6/1988 (hefte nr. 29, s. 14) og 2/1998). Når Bilglassforeningen presenteres testresultater, må det kunne sannsynliggjøres at testene er utført på en forsvarlig og nøytral måte, og presentasjonen må gjøres balansert. 

Testen det her gjelder ble bestilt av Bilglassforeningen i Norge sammen med de øvrige nordiske søsterforeningene. Testen ble avholdt ved teknisk avdeling, Folksam Auto AB i Växjö, Sverige. Formålet var å se om det er forskjell i limtypene når det gjelder vedheft i forhold til såkalte ”kjør i vei tider” (herdetider) fabrikantene oppgir. Resultatet av denne testen var at klagers produkt ”Kent Screenfix+” kom klart dårligst ut. Prosjektleder for testen var Bernt Jonasson. Det er fremlagt dokumentasjon i saken som viser at den samme Jonasson på vegne av Folksam Auto AB tidligere hadde uttalt seg negativt om ”Kent Screenfix” i egenskap av foreleser på kurs i bransjen. Det er ikke opplyst om Folksam Auto AB er medlem i den svenske søsterforeningen, men under enhver omstendighet fremstår verken Jonasson eller Folksam Auto AB på bakgrunn av tidligere uttalelser med nødvendig habilitet til å foreta en nøytral test.

Bilglassforeningen i Norge har heller ikke sannsynliggjort at Folksam Auto AB besitter tilstrekkelige kvalifikasjoner som testbyrå. Egon Bergmann fra Folksam Auto AB skal sågar selv ha uttalt følgende: ”Vi er ikke et profesjonelt testinstitutt med stor kompetanse eller erfaring på denne type tester”. Konkurranseutvalget kan heller ikke se at innklagede på noen måte har dokumentert at testen er utført på et tilfredsstillende faglig grunnlag. Klager har påpekt en rekke mangler ved testen, og langt grundigere tester, bl.a. utført ved TNO testsenter i Nederland, har kommet til andre resultater. Det vises i denne sammenheng også til uttalelser fra SINTEF i ettertid om at det sannsynligvis har foreligget vesentlige feil ved Folksam-testen. 

Denne mangelfulle testen har Bilglassforeningen i Norge presentert, uten noen forbehold, i sitt blad Bilglassforum nr. 2, 2007. Det refereres til testen på forsiden av nevnte blad som en ”Nordisk test”. På side 10 følgende presenteres testen i en artikkel skrevet av nevnte Jonasson. Det vises i innledningen av artikkelen til at bransjeorganisasjonene er forpliktet til å komme med uhildede (dette er uthevet i teksten i bladet) råd og veiledning. Testen gir seg således ut for å være ”uhildet”, hvilket Konkurranseutvalget som nevnt ikke kan se at den er. 

Konkurranseutvalget er også enig med klager i at testen er presentert med klare føringer både hva gjelder billedbruk, skriftlig og grafisk fremstilling. Det er brukt effekter som gir inntrykk av at det er direkte farlig å benytte klagers produkt ”Kent Screenfix” uten at det er sannsynliggjort at det er belegg for en slik påstand. Inntrykket forsterkes ved at artikkelen følges opp av en påfølgende artikkel, skrevet av daglig leder i Bilglassforeningen med overskriften: ”Forstår egentlig skadeforsikringsbransjen limets sikkerhetsmessige verdi?” 

Det vises til at testen ble presentert for de nordiske skadeforsikringsselskapene av bl.a. innklagede på et møte i København 31. mai 2007. Konkurranseutvalget har ikke nærmere informasjon om hvorledes denne presentasjonen ble gjort, men bemerker at det er intet som tyder på at klagers syn kom frem eller at det ble tatt forbehold med hensyn til testens kvalitet. 

På tross av at klager protesterte og ba om beriktigelse, presenterte Bilglassforeningen igjen testen som riktig og nøytral på sin fagsamling i Växjö 28. og 29. august 2007. I det påfølgende nr. 3, 2007 av Bilglassforum, vises det til at testen ”avslørte” at det er produkter på markedet som ikke lever opp til det de lover, og det vises til sikkerhetsaspektene ved dette. Samtidig vises det til at bilglassmontørene må ”gjøre de riktige valg av produkter”.  Selv om det i det følgende referatet fra møtet i Växjö er tatt inn en henvisning til klagers innvendinger til testresultatet, gjør ikke Bilglassforeningen noe forsøk på å rette opp det villedende inntrykket som ble gitt i det foregående nummeret. Tvert i mot forsterkes inntrykket ved at innvendingene fra C. Frimann Dahl AS fremsettes som et partsinnlegg under overskriften ”De flesta överens”, og uten at Bilglassforeningen selv gir støtte til dette eller omtaler de testrapporter som kommer til et annet resultat. 

Konkurranseutvalget finner at Bilglassforeningens gjentatte bruk av denne testen representerer klare overtredelser av markedsføringslovens regler. Presentasjonen av testen i både nr. 2 og nr. 3 av Bilglassforum for 2007 er klart villedende og egnet til å påvirke etterspørselen, jf. markedsføringsloven § 2. Både valg av testverksted og måten testen er utført på fremstår som så mangelfull at dette også klart er i strid med reglene for god forretningsskikk næringsdrivende i mellom, jf. markedsføringsloven § 1. 

Reglene om god forretningsskikk næringsdrivende i mellom tilsier også at Bilglassforeningen skulle ha rettet opp det uriktige inntrykk som var skapt, straks det ble fremlagt dokumentasjon på at Folksam-testen var mangelfull. Det ble ikke gjort. 

Uttalelsen er enstemmig.