Sak nr. 08/2009

UTSKRIFT

av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 3. mai 2010.

Under behandling av nedenstående sak deltok: Inger Kjersti Dørstad, Ingrid Amundsen, Rune Myrmel, Bjørn Tore Flaatten, og Erik Loe.

Næringslivets Konkurranseutvalg har avgitt slik:

 U T T A L E L S E

Klager :
Australiareiser AS
Tollbugata 27
0157 Oslo 

Prosessfullmektig:  
Advokat Svein Ruud Johansen
Advokatfirmaet Grette DA
Postboks 1397 Vika
0114 Oslo 

Innklaget: 
Kilroy Norway AS
Nedre Slottsgate 23
0157 Oslo 

Prosessfullmektig: 
Advokat Eirik Raanes
Thommessen Advokatfirma AS
Postboks 1970 Nordnes
5817 Bergen

Saken gjelder 
Spørsmål om valg av foretaksnavn og kjennetegn er i strid med markedsføringsloven § 25. 

Sakens parter
Klager, Australiareiser AS  (Australiareiser), ble etablert i 2005 og spesialiserer seg på markedsføring og salg av feriereiser til Australia og New Zealand. Kjennetegnet ”Australiareiser” er registrert som kombinert varemerke med en figur som viser en kenguru. Selskapet oppgir å bruke mellom 1,5 og 2 millioner kroner årlig på profilering og markedsføring av navn og virksomhet. Klager har videre opplyst at selskapet er den ledende spesialisten på det norske markedet innenfor salg av feriereiser til de nevnte reisemål.

Innklagede, Kilroy Norway AS (Kilroy), har opplyst at selskapet er spesialist på jorden rundt-reiser og er Norges største ungdoms- og studentreisebyrå. Kilroy Norway AS omsetter for ca. 250 millioner kroner årlig, har til sammen seks butikker og 45 medarbeidere i Norge. Selskapet er 100 % eiet av Kilroy International AS som oppgis å være Nordens største tilbyder av ungdoms- og studentreiser med datterselskaper i Sverige, Norge, Finland, Danmark og Nederland. Kilroy utvidet sitt forretningsområde høsten 2009 ved å starte markedsføring og salg av feriereiser under kjennetegnet ”Australiaferie.no”. Det ble søkt varemerkeregistrert som et kombinert merke med figur som viser et Australia-kart. Innklagede har senere endret sin logo slik at denne i stedet viser navnet ”Australiatur”. 

Klager, Australiareiser AS, har i det vesentlige anført:
Innklagedes valg av forretningskjennetegn er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Valget av ”Australiaferie” er et bevisst forsøk på å skape assosiasjoner til klagers kjennetegn og utnytte det renommé som er knyttet til klagers navn. Endringen av navnet til ”Australiatur” medfører ingen realitetsendring eller bedring sett i forhold til klagers kjennetegn og forhistorien mellom partene. 

Selv om klager ikke har enerett til enkeltelementene, påligger det innklagede å utnytte de variasjonsmuligheter som finnes, slik at det ikke oppstår unødig forvekslingsfare med konkurrenters produkter og tjenester. Det vises til at markedsføringsloven ivaretar andre hensyn enn varemerkeloven. Generalklausulen i § 25 beskytter mot opptreden som ikke kan aksepteres i forretningslivet og supplerer varemerkelovens regler. I tillegg til de ulemper dette påfører klager direkte, får det også den konsekvens at det gjør det vanskelig for forbrukere å orientere seg i markedet. 

Innklagede, Kilroy Norway AS, har i det vesentlige anført:
Det bestrides at Kilroy har handlet i strid med markedsføringsloven § 25. ”Australiareiser” mangler nødvendig særpreg og vil derfor ikke kunne registreres som varemerke. Selv om klager har benyttet ordet i sin virksomhet i en fem års periode, er det ikke dokumentert at kjennetegnet er innarbeidet som varemerke. Det vises til at Høyesterett har uttalt at det skal vises forsiktighet med å anvende generalklausulen på forhold av lignende karakter som omtalt i spesialbestemmelsene når vilkårene etter disse ikke er oppfylt. Hvis generalklausulen skal komme til anvendelse må det foreligge elementer som ikke fanges opp av spesialbestemmelsen og som hensynet til sunn konkurranse tilsier bør vernes. Det er ikke tilfelle i denne sak. 

Kjennetegnet ”Australiareiser” er beskrivende for den virksomhet som drives og for de produkter som selges. I tillegg til den beskrivende karakter, må det legges vekt på at navnet inneholder en geografisk betegnelse i tillegg til ordet ”reiser”.

NKU bør også se hen til de uholdbare konsekvenser det vil medføre dersom man legger til grunn at betegnelsen ”Australiareiser” nyter vern etter markedsføringsloven § 25. En slik forståelse vil føre til omfattende begrensninger i hva slags navn aktører kan velge som kjennetegn for sine varer og tjenester. Det er ingen holdepunkter for å legge til grunn at Kilroys valg er et bevisst forsøk på å skape assosiasjoner eller utnytte klagers påståtte renommé. 

Klagers logo

Innklagedes logo

Innklagedes logo

Næringslivets Konkurranseutvalg vil uttale:

Klager har valgt et kjennetegn som beskriver selskapets produkt og tjenester. Ingen er i tvil om at selskapet leverer reiser til Australia. Ordene er direkte beskrivende for det som leveres og inneholder ingen tillegg utover logoen. Friholdelsesbehovet er følgelig sterkt, og beskyttelsesomfanget vil under en hver omstendighet måtte bli snevert.  

Klager har anvendt ”Australiareiser” i ca. fem år. Det er vist til en omfattende markedsføring i annonser og kataloger. Her er betegnelsen konsekvent brukt sammen med logoen som består av en kenguru. Det er også denne kombinasjonen som er varemerkeregistrert.  

Innklagede har anvendt betegnelsene ”Australiaferie” og ”Australiatur”.  Også dette er beskrivende ord som henspeiler på reiser, ferier, turer og lignende til Australia.  Alle disse kjennetegnene skaper således samme forestillingsbilde, nemlig de produkter som begge selskapene markedsfører.  Dette er produkter som i stor utstrekning markedsføres over internett. Bruk av beskrivende kjennetegn som disse vil derfor være svært viktige for at kundene skal finne frem til leverandørene ved søk. Et selskap kan ikke monopolisere bruken av alle ord som henspeiler på dette produktet. I så tilfelle ville man også begrense konkurransen. 

Innklagede har valgt navn som ikke er identiske.  Logoen er også forskjellig. Konkurranseutvalget finner ikke at innklagedes bruk av verken ”Australiaferie” eller ”Australiatur” innebærer en urimelig utnyttelse av klagers innsats. Det foreligger ikke forvekslingsfare, og det foreligger heller ikke andre forhold som gjør bruken i strid med god forretningsskikk.  

Det foreligger ikke holdepunkter for at de tidligere ansatte har opptrådt på en måte som er illojalt. Som Konkurranseutvalget tidligere har påpekt, kan man ikke generelt være avskåret fra å benytte alminnelige og beskrivende betegnelser på en konkurrerende virksomhet utelukkende på bakgrunn av et tidligere arbeidsforhold.  

Det er heller ikke vist til andre forhold vedrørende markedsføringen som gjør at denne er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende i mellom.  

Uttalelsen er enstemmig.