Sak nr. 21/2010

UTSKRIFT

av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 02.03. 2011.

Under behandling av nedenstående sak deltok: Kristine Schei, Inger Kjersti Dørstad, Ingrid Amundsen, Synnøve Smedal, Geir Jostein Dyngeseth, Bjørn Tore Flaatten og Pernille Børset.

Næringslivets Konkurranseutvalg har avgitt slik:

U T T A L E L S E

Klager:
Bayer AS
Postboks 14
0212 Oslo

Prosessfullmektig:
Eckhoff, Fosmark & Co. DA
v/advokat Henning Borge
Postboks 2624 Solli
0203 Oslo

Innklagede:
Abbott Norge AS
Postboks 1
1330 Fornebu

Prosessfullmektig:
Arntzen de Besche Advokatfirma AS
v/advokat Stein Ove Solberg
v/advokat Ingrid Lund
Postboks 2734 Solli
0204 Oslo

 Klagen gjelder:        

Spørsmål om annonse for blodsukkermåler og kampanje/ brukerundersøkelse for blodsukkerstrimler, er i samsvar med markedsføringslovens regler.

 Partene

Klager, Bayer AS (Bayer) er datterselskap i et verdensomspennende konsern, som har virksomhet innenfor blant annet farmasi og diagnostikk.

Innklagede, Abbott AS (Abbott) er datterselskap innenfor det verdensomspennende Abbott-konsernet, som også har virksomhet innenfor den farmasøytiske industri og diagnostiske produkter m.v.

 De to norske datterselskapene er grossister innenfor sykepleie- og apotekvarer for produkter som markedsføres av det konsernet hver av dem er en del av. 

Sakens bakgrunn

Personer med diabetes er avhengige av å få målt blodsukkernivået i kroppen flere ganger daglig. Dette kan gjøres ved bruk av digital blodsukkermåler sammen med blodsukker-strimler. Diabetikeren trekker ut litt blod som føres over på en blodsukkerstrimmel, som leses av i en digital blodsukkermåler. Pasientenes utgifter for innkjøp av blodsukkerstrimler refunderes av det offentlige. Måleren omfattes ikke av refusjonsordningen, og det er vanlig at blodsukkermålere gis ut gratis. Det er i Norge knapt 100.000 pasienter som bruker og har resept på blodsukkerstrimler.

 Forutsetningen for refusjon av utgifter til blodsukkerstrimler, er at strimlene oppfyller HELFOs nøyaktighetskrav om at:

• 95 % av egenmålinger utført av diabetikere ligger innenfor en feilmargin på +/- 25 %, og
• 95 % av målinger utført av helsepersonell under kontrollerte forhold ligger innenfor en feilmargin på +/- 20 %.

 Det er fire medisinske selskaper som leverer blodsukkermålere og -strimler i det norske markedet. Roche har en markedsandel på 38-41 %, Bayer med sitt produkt Contour har en markedsandel på 30-32 %, Abbott med hovedproduktet FreeStyle Lite har en markedsandel på ca 19 %, mens LifeScan har ca 10 % markedsandel.

Det er sterk konkurranse i markedet for blodsukkermålere, og aktørene er svært aktive i sin markedsføring. Opptil 20 % av diabetikerne bytter måler to til tre ganger i året.

Bladet Diabetes utgis seks ganger i året og leses av ca 120 000 personer, inkludert pasienter og helsepersonell.

I Diabetes nr. 6 fra oktober 2010 inneholder følgende annonse fra Abbott: 

 I november og desember 2010 gjennomførte Abbott en kampanje for sine blodsukkerstrimler:

 Det er opplyst at”samarbeidspartner” er to apotekkjeder.

For å være med på trekningen av et fjernsynsapparat, måtte man besvare spørsmål om egenskaper ved Abbotts strimmel sammenlignet med brukeregenskapene for det merket pasienten vanligvis bruker. Bayers Contour-kunder skulle tilbys å delta i bruker-undersøkelsen, mens andre kunne delta etter eget ønske. Deltagerne skulle få utlevert kostnadsfri blodsukkermåler.

 Klager, Bayer, har i det vesentlig anført:

Annonsen

Ved vurderingen av annonsen er det avgjørende hvordan mottaker umiddelbart oppfatter markedsføringen og budskapet, ikke hva avsender hevder å ha ment. Annonsen innholder en sammenligning mellom Abbotts, LifeScans og Bayers målere for blodsukker, og det stilles særlig strenge krav til markedsføring der en aktør fremhever sitt produkt på bekostning av konkurrentenes produkter.

Annonsen er villedende og i strid med markedsføringslovens § 26 fordi den anvender uriktig fremstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen. Markedsføring som gir nedsettende eller misvisende inntrykk av en konkurrent, vil være i strid med markedsføringsloven § 26, jf forskrift om sammenlignende reklame § 3 litra d som krever at sammenlignende reklame ikke bringer ”i vanry eller taler nedsettende” om konkurrenters varemerker eller produkter. 

Annonsen er videre i strid med § 27 fordi den trekker inn forhold som ikke er relevant, nemlig refusjonsordningen og mulige endringer i den. 

Annonsens totalinnhold og markedsføringen overfor en sårbargruppe gjør at den også er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, jf markedsføringsloven § 25. 

Det visuelle virkemiddelet, dartspillet med piler, utgjør ca 50 % av annonsen, og er det leserne først og fremst merker seg. Dartbrettet starter på 60, og ikke på 10 som er vanlig, og Bayers blodsukkermåler er så vidt innenfor. 

1. Med dartspillet som visuelt virkemiddel og teksten ”tror du det er forskjell på blodsukkermålere?” og

”Ja, men ett system er svært nøyaktig; FreestyleLite.” 

skaper Abbott – uriktig – inntrykk av at deres blodsukkermåler har en nøyaktighet på 95,5 %, mens Lifescans og Bayers produkter har vesentlig lavere nøyaktighet. Bayers blodsukkermåler representerer nærmest skivebom. 

2. Markedsleder Roche er ikke med i sammenligningen, formentlig fordi det har minst like godt testresultat som Abbotts påberoper for sitt produkt. 

3. I underteksten vises det til at blodsukkerutstyr kan ha maksimum +/- 20 % avvik fra en sammenlignende metode (laboratorieforsøk) for å kunne gi grunnlag for refusjon. Dermed gir annonsen gjennom dartskiven og teksten også det uriktige inntrykket at Bayers produkt ikke gir grunnlag for refusjon. Kravet er for øvrig +/- 25 % avvik ved egenmåling, og det er dette som vil være relevant for målgruppen. 

4. Det gis inntrykk av at det er aktuelt å endre marginen for feilmålinger til +/- 10 %. Dette er ingen aktuell problemstilling, og annonsen blir derfor villedende, og trekker inn forhold som ikke er relevante. 

5. Som grunnlaget for påstanden om forskjell i nøyaktighet og fremstilingen i annonsen, henvises til en studie, ”Accuracy for blood-glucose monitoring systems”, som ifølge fotnoten er utarbeidet av J.P. Lock, 2010. På denne måten fremtrer undersøkelsen som en uavhengig og relevant studie. 

Studien er ikke uavhengig - den er utarbeidet av Lock, som er betalt av Abbott for undersøkelsen, og i samarbeid med en ansatt hos Abbott, nemlig Ronald Ng. Det er også Abbott som ifølge den underliggende artikkelreferansen har rettighetene til artikkelen. 

Studien er for øvrig ikke relevant for spørsmålet om refusjon. 

Bruken av testen er misvisende, også fordi den gjelder strimlene, mens annonsen gjelder apparatene for blodsukkermåling. Annonsen refererer til Abbotts Freestyle Lite, mens testen gjelder Freestyle FreedomLite. Testen referer til Abbotts strimmel Zip, ZipWik, som ble lansert først i mai 2010. Da var det Bayer-produktet som testen refererer til, Ascensia Contour og strimmelen Ascensia Microfl, erstattet med et nyere system. Dette viser at kvaliteten på studien er tvilsom. 

6. Det er flere elementer som gjør at annonsen også er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, jf markedsføringsloven § 25. 

Annonsen tar sikte på å svekke firmanavnet Bayer: Det eksisterer intet produkt under navnet Bayer® CONTOUR®. Ved å sammenstille firmanavn og produktnavn, gjør Abbott et bevisst forsøk på å sverte ikke bare produktet, men også Bayer som produsent. 

Selve oppbyggingen av annonsen med dartskiven med pilene, presentasjonen av hvor nøyaktig Freestyle Lite angivelig er, kravet til refusjon samt referansen til det som fremtrer som vitenskapelig underbyggede funn, er alvorlig, og særlig fordi det gjelder et område der korrekt og saklig informasjon er særlig viktig. Annonsen henvender seg til en gruppe som er avhengig av pålitelige produkter og utnytter denne sårbare gruppen av kronisk syke, der mange har komplikasjoner på grunn av sykdommen. Bayer har mottatt henvendelser fra både pasienter og helsepersonell som har reagert på annonsen, eller som har blitt usikre på om de kan benytte Bayers produkter. 

Det må også tas hensyn til den samfunnsøkonomiske side: Staten bruker om lag 350 millioner kroner i året på refusjon av teststrimler. Helsedirektoratet har påpekt det uheldige ved unødvendig bytting av apparater og tilhørende strimler. 

Kampanjen i apotek

Brevet fra Abbott til helsepersonell er datert 14. oktober 2010, og kampanjeperioden var november og desember 2010. Bladet Diabetes med annonsen utkom 25. oktober 2010.

Kampanjen legger opp til det som kalles en ”brukerundersøkelse”. Dette tilslører realiteten, nemlig at ”samarbeidspartnere” – apotek – skal tilby Abbotts blodsukkerapparat kostnadsfritt til de pasienter som i dag benytter Bayers produkt og lokker med at pasienten kan vinne et fjernsynsapparat. 

Kampanjen må ses i sammenheng med den kritikkverdige annonsering med negativ omtale av konkurrenter i Diabetes. Først leser brukerne annonsen, så lokkes de av apotekpersonalet med at de kan vinne et fjernsynsapparat, dersom de bytter til det eneste produktet som i følge annonsen holder mål. Da er det liten tvil om hva effekten blir. Tilgiften har heller ikke noe med hovedproduktet å gjøre, og kampanjen er en aggressiv og uønsket form for markedsføring med uønskede samfunnsøkonomiske konsekvenser. Det er dessuten pasientenes behov som skal være utgangspunktet for apotekene, ikke bindinger mellom detaljist og grossist. 

Kampanjen er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, jf markedsførings-loven § 25. 

Konkurranseforholdene i markedet

Abbott snur saken på hodet når det hevdes at Bayer har innledet en kampanje mot Abbott, at Bayer ikke ønsker konkurranse og at Bayer endog gjør et anslag mot ytringsfriheten. Bayer ønsker konkurranse, men den må skje innenfor markedsføringslovens rammer. 

Ved sin annonsering og etterfølgende kampanje har Abbott gått til angrep på Bayer (og Lifescan), og Bayer har forsvart seg mot angrepene. 

Markedet tilsier ikke en annen vurdering av markedsføringslovens regler enn det som gjelder generelt. 

Derimot er det ved vurderingen av Abbotts forhold relevant å se hen til at Abbott også i 2007 hadde en markedsføringskampanje for sitt blodsukkermålingssystem som var i strid med markedsføringslovens regler. Man ser et mønster der Abbott driver aggressiv markedsføring, uten hensyn til de begrensninger som markedsføringslovens regler setter. 

Innklagede, Abbott, har i det vesentlige anført:

Selskapets markedsføring er ikke villedende og ikke i strid med god forretningsskikk.

Klagen må vurderes som et ledd i en målrettet kampanje mot Abbotts virksomhet fra en av selskapets fremste konkurrenter. Bayer har klaget Abbott inn for Forbrukerombudet, etikkutvalget i European Diagnostic Manufacturer’s Association og inngitt politianmeldelse for brudd på markedsføringslovens regler, i tillegg til klagen til NKU og aktivt bruk av media med pressemelding og oppslag i Dagens Næringsliv. 

Tidligere uenigheter mellom partene om markedsføringstiltak har ingen relevans for klagesaken. 

Annonsen

Formålet med annonsen i bladet Diabetes var å synliggjøre for diabetikere at det er forskjell på nøyaktigheten på de ulike blodsukkermålerne som tilbys, selv om alle kvalitetsmessig er gode nok til å være underlagt refusjonsordningen. Det har en egenverdi at målerne er mest mulig nøyaktige. 

Annonsen ble laget for bruk i en utgave av bladet Diabetes og er ikke brukt i markedsføring og innsalg overfor helsepersonell. 

Spørsmålet om annonsen er villedende, skal vurderes ut fra hvordan en alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velunderrettet gjennomsnittsforbruker vil oppfatte den. Diabetikere er ikke en særlig sårbar eller svekket gruppe, men vil på linje med andre, friske personer evne å forstå og gjøre seg kjent med tekst og bilde. Tvert imot må det legges til grunn at diabetikere som gruppe har større kunnskap om systemet for refusjon og måling av blodsukker enn andre forbrukere, og vurderingen må være hvordan den gjennomsnittlige forbruker av blodsukkermålere vil forstå annonsen. 

Annonsen angir ett av HELFOs to krav for refusjon, nemlig maksimum avvik på +/- 20 % ved laboratorieforsøk. Utelatelsen av informasjonen om feilmargin ved egenmåling endrer ikke budskapet om at enkelte blodsukkermålere har høyere grad av nøyaktighet enn andre, og endrer heller ikke hvordan leseren forstår budskapet. Det er ikke påvist at det er årsakssammenheng mellom den påstått uriktige informasjon/villedning og påvirkning av etterspørselen. 

Annonsen uttaler seg ikke om konkurrentens produkter, og uttrykker ikke tvil om at konkurrentenes produkter kvalitetsmessig er tilfredsstillende og gjenstand for refusjon. Budskapet er forskjellen i nøyaktighet. 

Annonsen antyder ikke at myndighetene vurderer å endre kvalitetskravet for refusjon. Det går uttrykkelig frem at kravet er +/- 20 % avvik fra en sammenlignende metode (laboratorieforsøk). Deretter fremsettes det hypotetiske spørsmål: ”Hva om kravet ble endret til +/- 10 %?”. Dette viser klart at det ikke har betydning for dagens refusjonsordning. 

Det er heller ikke riktig at annonsen gir inntrykk av at Bayers produkt ikke oppfyller kravene til refusjon. Det følger direkte av teksten at Bayers score på 59,5 % knytter seg til Locks studie hvor kravet er +/- 10 %, og at det ikke er sammenheng mellom resultatet for Bayers produkt og dagens refusjonsordning. Annonsen gir således ikke grunn til å tro at produkter som tidligere var refunderbare, ikke lenger faller inn under ordningen. 

Den vitenskapelige studien er utført av de anerkjente forskerne J. P. Lock og Ronald Ng. Lock påtar seg oppdrag for Abbott og andre,  og får betalt på lik linje med andre uavhengige oppdragsforskere. Også Ronald Ng, som er ansatt i Abbott, har gjennom flere år arbeidet med studier av diabetes. Forsøket følger anerkjent forskningsopplegg, og nøyaktigheten ble målt ved anvendelse av den relevante ISO-protokoll for utprøvning av blodsukkerstrimmel- og apparat for egenmåling for diabetikere. Studien er publisert i det relevante blad for helsepersonell innen diabetesfeltet og godkjent for presentasjon på den største og mest anerkjente diabeteskonferansen i Europa i 2010. Studien har anerkjennelse i fagmiljøet for diabetes. 

Det er hovedsakelig SKUP som foretar testene av produktet for produsenter, men annen dokumentasjon kan benyttes som grunnlag for refusjon. Annonsen gir ikke inntrykk av at studien bygger på den metoden som vanligvis benyttes. 

I annonsen vises til måleren FreeStyle Lite, mens man i testen bruker måleren FreeStyle Freedom Lite. Studien gjelder imidlertid blodsukkerstrimlenes nøyaktighet, og ikke apparatets nøyaktighet. Testresultatene presentert i annonsen er således relevante og riktige. Bayers målesystem var i mai 2010 det samme som tidligere, bare med nytt navn. 

Markedsføringsloven § 26 krever at informasjon som gis er korrekt, og ikke er villedende på annen måte. Dette tilsier at vitenskapelige studier må ha en viss faglig tyngde, men ikke at tester av blodsukkerapparater som brukes i markedsføringsøyemed, skal bygge på samme protokoll som benyttes for måling av om refusjonskravene oppfylles. Det sentrale er at diabetikeren kan stole på resultatet. Det er ikke grunnlag for å underkjenne den faglige kvaliteten ved studien, eller for å si at det er villedende å bruke resultatene i annonsen.

Annonsen strider heller ikke mot forbudet mot nedsettende omtale av konkurrenter i markedsføringsloven § 26, jf. forskriften om sammenlignende reklame. Annonsen gir opplysninger om nøyaktigheten ved blodsukkermålere, basert på en faglig studie. At Bayer ikke er fornøyd med testresultatet, er ikke til hinder for at det offentliggjøres. Abbott, har i medhold av den kommersielle ytringsfrihet rett til å bruke den informasjonen som er gitt i annonsen, og som bygger på korrekt faktum og saklige argumenter. 

Informasjonen fyller saklighetskravet i markedsføringsloven § 27 og trekker ikke inn ”uvedkommende forhold”. Kravene til refusjon og målernes nøyaktighet er relevant for diabetikere. Av medisinske og helsemessige årsaker har det betydning å ha produkter med størst mulig nøyaktighet, uavhengig av hvilke krav som stilles for refusjon. 

Det er for øvrig en internasjonal diskusjon om kravene til nøyaktighet ved blodsukkermålere bør være strengere, slik det amerikanske diabetesforbundet mener. Et strengere krav er et aktuelt tema, og ikke usaklig når annonsen nettopp gjelder nøyaktigheten ved bruk av blodsukkermålere. 

Det foreligger ikke elementer i markedsføringen som ikke fanges opp av spesial-bestemmelsene, og det er da ikke grunnlag for å anvende markedsføringslovens § 25. 

Kampanjen i apotek må likestilles med andre kampanjer hvor leverandører av ulike produkter gir ut gratis testvarer som en del av egen markedsføring, noe som ikke bare er vanlig, men også fullt lovlig. Restriksjoner på bytte kan ikke pålegges uten klar hjemmel. 

Kampanjen og annonsen kan etter Abbotts oppfatning ikke ses i sammenheng: tidspunktene er ulike, temaene er ulike, og markedsføringskanalene er ulike. 

Kampanjen er en brukerundersøkelse hvor kunder ble spurt blant annet om hvor mange ganger pr. dag blodsukkeret måles, hvordan det er å overføre blodet til teststrimmelen sammenlignet med systemet som diabetikeren allerede bruker m.v. Formålet var å få tilbakemeldinger på Abbotts nye, oppgraderte blodsukkerstrimmel. I den forbindelse mottok diabetikerne en gratis blodsukkermåler for testing samt 10 teststrimler. Det er riktig at brukerundersøkelsen dels var rettet mot diabetikere som bruker Bayers blodsukkermåler, men alle diabetikere hadde mulighet til å delta, uavhengig av hvilken leverandør de benyttet. Kampanjen innebar ikke at de som i dag bruker Bayers produktet skal tilbys Abbotts blodsukkermåler. Det er ikke riktig at kundene ble lokket med en TV dersom de byttet til Freestyle – de hadde verken plikt til å bytte blodsukkermåler eller til å delta i konkurransen. 

Kampanje kan ikke i seg selv anses å være i strid med god forretningsskikk. Det vises til det som ovenfor er sagt om diabetespasienter som gruppe, og at det er vanlig og også fullt lovlig å bytte blodsukkermålere. 

Ved bedømmelsen av kampanjen – og annonsen – må det for øvrig legges vekt på at konkurransen i dette markedet er sterk og aggressiv. Markedsføringen som klagen gjelder, går ikke ut over det som må regnes som normalt i markedet. Også Bayer er svært aktive i markedsføringen av egne produkter for å få diabetikere til å bytte fra et konkurrerende produkt til Bayers produkt. 

Heller ikke kampanjen er i strid med markedsføringsloven § 25.

 Næringslivets Konkurranseutvalg vil uttale:

Ved bedømmelsen av om Abbotts annonse og kampanje er i samsvar med markeds-føringslovens regler, er det avgjørende hvilket budskap leserne vil oppfatte. Det må forventes at mange av de 120.000 leserne av bladet Diabetes vil feste seg ved det som umiddelbart fremtrer som hovedbudskapet i annonsen, og uten å studere den grundig. Men det forhindrer ikke at også det som er mindre fremtredende i annonsen, må være korrekt og relevant.

Abbotts annonse består i en sammenligning av systemene for blodsukkermåling fra tre av de fire store leverandørene i det norske markedet. Det fremtredende elementet er dartskiven med piler for ”plassering” av de tre konkurrentene. Ifølge Abbott illustrerer dartskiven de tre systemenes avvik ved et krav om pluss-minus 10 % nøyaktighet, slik det fremgår av teksten. Næringslivets Konkurranseutvalg finner det klart at det ikke er dette budskapet som fremkommer ved hjelp av dartspillet og hovedteksten. Det dartskiven – og hovedteksten – gir inntrykk av, er forskjellen i systemenes nøyaktighet – dvs at målinger ved hjelp av Abbotts system har en gjennomgående nøyaktighet på 95,5 %, mens Bayers system gir en gjennomgående nøyaktighet på 59,5 %. Dette er uriktig, og derfor villedende og i strid med markedsføringslovens § 26.

Budskapet om at Abbotts system har en nøyaktighet på 95,5 %, understrekes i teksten om at det er ”ett system” som er svært nøyaktig og oppfordring til den som ønsker ”god nøyaktighet” om å bytte til Abbotts system. Her utelates markedslederen, som i følge den testen som Abbott selv påberoper, har omtrent samme nøyaktighet som Abbotts system. Også dette er villedende og i strid med markedsføringslovens § 26.

Bruken av dartspill som blikkfang er effektfull og forsterkes av at bare de fem innerste ringene er med og av pilenes retning og skyggeeffekt. Pilen for Abbotts system gir inntrykk av å peke rett mot sentrum, mens pilen for Bayers system gir inntrykk av å være på vei ut av skiven, og representerer skivebom. Annonsen er innrettet særlig på å ramme Bayer, som er den eneste leverandøren som er identifisert med produsentnavn og ikke bare med produktets varemerke. På denne måten er annonsen ikke bare villedende, men også nedsettende i strid med markedsførings-lovens § 26 jf. forskriften om sammenlignende reklame punkt 3 litra d.

I forhold til det som for en vanlig leser – også en diabetes pasient – er naturlig forståelse av annonsens budskap, nemlig forskjellene i målingenes alminnelige nøyaktighet, er underteksten om refusjonskrav forvirrende. Det gjelder både referansen til de eksisterende refusjonskriterier, og referansen til det hypotetiske i refusjonskriteriene. Denne teksten er ikke relevant i forhold til det Abbott selv fremhever som poenget, nemlig at nøyaktighet i seg selv - og uavhengig av refusjonskriteriene - har fordeler for pasientene. Referansen til aktuelle og hypotetiske refusjonskrav er således et irrelevant forhold i strid med forbudet mot fremstilling som på urimelig måte trekker inn uvedkommende forhold, jf markedsføringslovens § 27.

I annonsen refereres det til J.P. Lock, 2010: ”Accuracy of four blood glucose monitoring systems” som grunnlag for opplysningene i annonsen. De av leserne som måtte legge merke til denne referansen, vil naturlig oppfatte at det dreier seg om en publisert vitenskapelig artikkel. Det er det ikke, men en upublisert rapport basert på testing utført ved hjelp av Lock, som gjennom flere år har vært benyttet av Abbott for å gjennomføre slike sammenligninger, og formulert av en ansatt av Abbott. Referansen til Lock gir derfor et villedende inntrykk, og er i strid med markedsføringslovens § 26. 

Konkurranseutvalget finner ikke grunn til å gå nærmere inn på rapporten og svakheter ved denne. Det bemerkes likevel at ved å påberope tekniske undersøkelser, forlenes markedsføringen med særlig troverdighet. Det må derfor stilles krav om at slike undersøkelser er fullt ut objektive og relevante for produktenes kvalitet og egnethet.

Samlet sett er annonsen gjennom kombinasjonen av dartskiven som slående virkemiddel og hovedteksten i annonsen egnet til å skape usikkerhet og forvirring hos pasient-gruppen. Nettopp innenfor den medisinske industri er det forventning om at markeds-føringen er nøktern og sannferdig, slik at pasienter ikke unødvendig skal behøve å bekymre seg for om de produkter de benytter, har den kvaliteten de skal ha. Etter Konkurranseutvalgets vurdering er annonsen etter en totalvurdering også i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, jf. markedsførings-lovens § 25.

Kampanjen i apotek må sees i sammenheng med annonsen. Gjennom annonsen har Abbott skapt usikkerhet om Bayers utstyr er bra nok. Abbott går så videre med målbevisst og direkte pågang rettet mot Bayers kunder. I den forbindelse har Abbott engasjert apotekpersonalet for å gjennomføre det som fremtrer som en vanlig brukerundersøkelse. Dette er etter Konkurranseutvalgets vurdering klart i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, jf. markedsføringslovens § 25.

Konkurranseutvalget vil på bakgrunn av partenes anførsler for ordens skyld bemerke at markedsføringslovens regler gjelder på vanlig måte, også når det er sterk og aktiv konkurranse i et marked. Selv om en næringsdrivende opptrer i strid med lovens regler, gir ikke det konkurrenten grunnlag for selv å se bort fra de rammer som markeds-føringsloven setter for akseptabel markedsføring. Det adekvate er å benytte de rettsmidler som står til disposisjon, for eksempel klage til Næringslivets Konkurranseutvalg.

Konkurranseutvalgets uttalelse er enstemmig.