Sak 9/2020

Saken gjelder: Spørsmål om import, distribusjon, salg og markedsføring av en lenestol skjer i strid med markedsføringsloven § 30 om ulovlige etterlikninger, og om slike handlinger er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom etter markedsføringsloven § 25.

UTSKRIFT

av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 12. januar 2021.

Under behandling av nedenstående sak deltok: Ida Gjessing, Helen Engebrigtsen, Øystein Bu, Paal Sprakehaug, Øystein Askim, Aud Lundstad, Magnus Fegth, Pål André Larsen og Unn Grønvold Nikolaisen.  

 

SAK 9/2020

Klager: Slettvoll Møbler AS

Skaffarvegen 105

6200 STRANDA

 

Prosessfullmektig: Advokat Jens Herman Ruge

Advokatfirmaet Zacco AS

Askekroken 11

0213 OSLO

                                          

Innklaget: Møbelringen AS

Sankt Hallvards vei 3

3414 LIERSTRANDA

 

Prosessfullmektig: Advokat Kjetil Vågen

Advokatfirmaet CLP DA

Postboks 1927 VIKA

0125 OSLO

 

Saken gjelder:
Spørsmål om import, distribusjon, salg og markedsføring av en lenestol skjer i strid med markedsføringsloven § 30 om ulovlige etterlikninger, og om slike handlinger er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom etter markedsføringsloven § 25.

 

Kort om saken og partene

Klager, Slettvoll Møbler AS (Slettvoll), produserer og markedsfører møbler og interiørartikler. Bedriften ble etablert i 1951 og har sitt hovedkontor på Stranda i Møre og Romsdal. Selskapet retter seg mot et kvalitetsbevisst marked, og møblene ligger i det øvre prissegment.

 

Innklagede, Møbelringen AS (Møbelringen), ble stiftet i 1985 og driver handel i samme bransje gjennom 67 tilknyttede butikker. Møbelringen er eid av sine medlemmer.  Forretningene retter seg mot kunder som foretrekker et lavere prissegment.

 

Slettvoll lanserte i 2012 stolen «East», som er vist til venstre nedenfor. Saken dreier seg om hvorvidt innklagedes stol «Celine», vist til høyre nedenfor, er en etterligning i strid med markedsføringsloven § 30 og for øvrig om markedsføring av stolen er en handling i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, kfr. markedsføringsloven § 25.

 

 

                          Slettvolls «East»                                            Møbelringens «Celine»

 

 

I replikken har klager også trukket frem en variant i form av en toseter sofa i samme stil kalt «Celine Loveseat».

 

Klager, Slettvoll, har i korte trekk gjort gjeldende:

Slettvoll nedlegger årlig betydelige ressurser på profilering og markedsføring av sitt navn og sine produkter. Dette gjelder også lenestolen «East», som kom på markedet i 2012 som en eksklusiv lenestol med maskulint preg. Stolen er designregistrert.

 

Det anføres at lenestolen «Celine» er en etterligning av lenestolen «East», og at import, distribusjon, markedsføring og salg av stolen «East» er i strid med markedsføringsloven § 30 om ulovlige etterlikninger og markedsføringsloven § 25 om forbud mot handlinger i strid med god forretningsskikk.

 

Designet for «East» har blant annet følgende særegenheter: Ryggen har en buet form med en myk og innbydende ryggpute. Ryggen er avsluttet med en rett linje ned mot stramme rette armlener. Denne kombinasjonen med myke og stramme linjer gir stolen særpreg. Dette er ytterligere forsterket med smale armlener med en bunn som fortsetter rundt ryggen. Høyden på ryggen var sentral i utviklingen av stolen. Den måtte ikke være for høy for da ville stolen på grunn av sin bredde ta for mye plass i rommet. På den annen side måtte den være høy nok til å ivareta ønsket om god sittekomfort. Stolen skulle nærmest sveve over gulvet. Vanligvis gjøres dette med plastben som trekkes inn under stolen. Dette ble imidlertid vurdert som en lite eksklusiv løsning og lave bein (35 mm) i heltre eik ble derfor valgt. Fremtredende ved designet er de stramme harde linjene kombinert med buen bak som gjør at stolen får en god sittekomfort med mange ulike sittestillinger. Dette er elementer som alle går igjen i Møbelringens stol «Celine».

 

Det må legges til grunn at innklagede var godt kjent med Slettvolls innovative og markedsledende produkter, herunder lenestolen «East»». «East» har vært bredt markedsført og også profilert i interiørblader. Lenestolene er så like at Møbelringen må anses for å ha hatt «East» som forbilde, og det er tale om en etterlikning. Det finnes en mengde variasjonsmuligheter for utformingen av en lenestol. Ved at Møbelringen ikke har utnyttet de valgmuligheter som foreligger, men har lagt seg så tett opp til «East», er det snakk om en klar etterlikning.

 

Etterlikningen er en urimelig utnyttelse av Slettvolls innsats og resultater. Slettvoll tok en risiko ved lanseringen av lenestolen «East» ved å skape en ny lenestol som markant skilte seg fra markedet for øvrig. De produkteksemplene som innklagede har fremlagt er udatert, og det er ikke holdepunkter for at lignende design var på markedet da «East» ble skapt.

 

Møbelringen velger dessuten å presentere «Celine» på påfallende lik måte som Slettvoll presenterer «East». Fargevalget ved Møbelringens introduksjonstilbud var dessuten også svært likeartet klagers fargevalg for «East».

 

Dette medfører også at det foreligger en fare for forveksling, både direkte og indirekte gjennom at forbruker kan komme til å tro at møblene har samme kommersielle opprinnelse. Slettvoll selger sine møbler ikke bare i egne butikker, men også gjennom enkelte andre møbelforretninger. Det er tale om samme produkttype som retter seg mot samme kundegruppe. Møblene skaper det samme helhetsinntrykket gjennom Møbelringens kopiering av de stramme, harde linjene kombinert med buen bak.

 

Etterlikningen er så innpåsliten at forholdet også rammes av markedsføringsloven § 25. Markedsføringsaktiviteten er egnet til å utvanne den posisjon og de investeringer som Slettvoll har gjort i markedet. Det å eie produkter og møblement fra Slettvoll er forbundet med status. Disse produktene er også gjenkjennelige, som følge av tydelig konsept og særpregselementer. Kopiering av høykvalitetsprodukter og konsepter til under halv pris, kan ikke ha krav på rettsordenens beskyttelse.

 

Slettvolls møbler er eksklusive fordi de er resultat av produktutvikling med eksklusivt særpreg. Det er imidlertid ikke mulig for Slettvoll å opprettholde sin posisjon som selger av eksklusive møbler dersom man tillater kopier av ringere kvalitet. Møblene vil da ikke lenger være eksklusive.

 

Møbelringens forklaring om at lenestolen «Celine» er utviklet av deres underleverandør for å passe til Møbelringens ulike sofaer, kan ikke legges til grunn. Nå finnes også sofaen «Celine Loveseat» på markedet, som viser at lenestolen «Celine» ikke har hatt andre sofaer som forbilde. Det bes dessuten om utvalgets uttalelse med hensyn til at «Celine Loveseat» også utgjør en ulovlig kopi etter markedsføringsloven §§ 30 og 25.

 

Innklagede, Møbelringen, har i korte trekk gjort gjeldende:

Det foreligger ingen ulovlig etterlikning etter markedsføringsloven § 30. Stolen «Celine» er utformet og produsert av møbelprodusenten «Scapa». «Celine» er en stol som har utviklet seg som et selvstendig prosjekt gjennom tre generasjoner møbler med utgangspunkt i Scapas tidligere design og den til enhver tid aktuelle markedstrend knyttet til Møbelringens innkjøpte sofaserier.

 

Lenestolen «Celine» danner et helt annet helhetsinntrykk enn lenestolen «East».  Det umiddelbare objektive inntrykket av «East» er en langt mer eksklusiv og voluminøs lenestol med distinktive slanke kantlinjer fra de lave armlenene som strekker seg høyt opp til et utpreget dypt og kraftig ryggparti. «East» har et lavere, men bredere utseende, med armlener som ligger distinktivt lavt over sitteputen og strekker seg høyt opp mot det dype og kraftige ryggpartiet. Til forskjell har «Celine» høye armlener som strekker seg helt bak til en rett og minimalistisk ryggsøyle som skaper et annet helhetsinntrykk med korte og beskjedne vingeparti opp mot seterygg. «Celine» har heller ikke den korte og kvadratiske benstrukturen som er tydelig hos «East».

 

De samme forhold gjør at det heller ikke foreligger fare for forveksling. I tillegg kommer at «Celine» er merket med kjennetegnet «Scapa». Lenestoler handles dessuten etter nøye overveielse. Det forhold at møblene selges i forretninger som henvender seg til ulike markedssegment hva gjelder eksklusivitet kontra pris, tilsier også at det ikke foreligger fare for forveksling.

 

Lenestolen «East» savner dessuten originalitet og særpreg, og kan ikke gis et vidt vern. Designtettheten for lenestoler er svært høy, og det er en generelt begrenset formgivningsfrihet i lys av funksjonsvariasjon og et betydelig antall produsenter.

 

Det er heller ingenting ved presentasjonen som utgjør noen etterlikning. Presentasjon av lenestol sammen med et rundt bord er alminnelig.

 

Det forhold at «East» er designregistrert, har ikke betydning for utvalgets vurdering av om lenestolen «Celine» er i strid med markedsføringslovens regler.

 

Det er ingen særlige forhold som tilsier at markedsføringsloven § 25 kommer til anvendelse. Når spesialbestemmelsen i markedsføringsloven § 30 ikke rammer forholdet, må det utvises forsiktighet med å anvende generalklausulen.

 

Klagen er bestemmende for sakens omfang. Næringslivets konkurranseutvalg kan ikke ta stilling til sofaen «Celine Loveseat» som først ble brakt inn i saken gjennom replikken. Møbelringen markedsfører dessuten ikke dette møbelet, og det er heller ingen etterlikning av samme grunner som anført vedrørende lenestolen «Celine».

 

Møbelringen foretar for øvrig heller ingen andre handlinger enn markedsføring. Import, distribusjon og salg er det de enkelte medlemmene som står for.

 

Næringslivets konkurranseutvalg vil uttale:

Næringslivets konkurranseutvalg tar ikke stilling til spørsmålet om sofaen «Celine loveseat» er i strid med markedsføringslovens § 30 eller § 25, da dette produktet av klager først ble bragt inn i saken gjennom replikken.

 

I duplikken anførte innklagede at utvalget ikke kunne ta stilling til andre forhold enn markedsføringen av møbler, siden Møbelringen hverken importerer, distribuerer eller selger møblene; det er det Møbelringens medlemmer som gjør. Utvalget tar i det følgende stilling til markedsføringen av lenestolen «Celine», men legger til at lovligheten av de andre aktivitetene i alminnelighet vil følge samme lest. Utvalget sanksjonerer uansett ingen handlinger, men avgir veiledende uttalelser om faktiske forhold sett opp mot reglene om god forretningsskikk etter markedsføringslovens kapittel 6.

 

Selv om «East» er skapt innenfor en trend, har stolen et særpreget og gjennomført uttrykk i form av skarpe, stramme linjer kombinert med en innbydende krum rygg med tydelige sidevanger. Alle stolens proporsjoner er godt balansert og elementene er stramt utført helt ned til den kvadratiske formgivningen av ben og sitteputer og armlenenes presise avslutninger. Kontrasten mellom den krumme ryggen og stolens øvrige kvadratiske uttrykk er understreket gjennom den stramme og presise formgivningen.  

 

Næringslivets konkurranseutvalg mener at Møbelringen har hatt Slettvolls mer eksklusive lenestol «East» som et tydelig forbilde ved markedsføringen av stolen «Celine». Etter Utvalgets syn fremgår dette av presentasjon og stil, i kombinasjon med de bærende elementene bred, kvadratisk lenestol med buet rygg. Det foreligger etter utvalgets syn en etterlikningshensikt, og gjennom lenestolen «Celine» har Møbelringen søkt å skape et rimeligere alternativ til lenestolen «East».  

 

Utvalget har imidlertid i fortsettelsen delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, Ida Gjessing, Helen Engebrigtsen, Unn Grønvold Nikolaisen, Øystein Bu, Aud Lundstad, Øystein Askim og Pål André Larsen, mener at stolene gir et tilstrekkelig ulikt helhetsinntrykk, og at det ikke er noen forvekslingsfare. Mens «East» har et stramt uttrykk med en innbydende dyp, krummet rygg som slutter om den som sitter i stolen, er «Celine» mykere og mindre definert i sine overganger, utstyrt med spinklere sittepute, og en annerledes rygg. Et særpreget element ved lenestolen «East» er den skrånende ryggens dype krumming som omslutter den som sitter i stolen i kontrast til det kvadratiske, stramme uttrykket for øvrig. Lenestolen «Celine» har en rettere rygg med kun beskjedne sidevanger, men med vesentlig høyere armlener som gir inntrykk av at man setter seg ned i stolen, i stedet for inn i stolen. Samlet sett mener flertallet at variasjonsplikten er oppfylt, og at lenestolen «Celine» gir et tilstrekkelig annerledes helhetsinntrykk slik at det ikke oppstår forvekslingsfare. Gjennomsnittsforbruker vil kunne assosiere til klagers kvalitetsprodukt, men prisforskjellen kombinert med ulikheten i formgivning og finish tilsier at man ikke forveksler produktene, men er innforstått med at man kjøper et rimeligere alternativ innenfor samme stil.  Markedsføring av stolen «Celine» er derfor etter flertallets syn ikke i strid med markedsføringslovens § 30.

 

Selv om flertallet mener at etterligningshensikten er tydelig, er terskelen for å anvende generalklausulen om forbud mot handlinger i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom etter markedsføringsloven § 25 ikke nådd.

 

Mindretallet, Paal Sprakehaug og Magnus Fegth, mener at lenestolen «Celine» er en tydelig kopi av lenestolen «East», og at det foreligger fare for forveksling. Gjennomsnittsforbruker, som kun har originalens formuttrykk i sin erindring, og ikke ser lenestolene ved siden av hverandre, vil oppfatte lenestolene som like. Forskjell i buens krumming og andre dimensjonsforskjeller gir ikke et annerledes helhetsinntrykk.

 

Det forhold at stolen utbys til en vesentlig lavere pris, avverger ikke forvekslingsfare, men innebærer at Møbelringen oppnår et salg på bekostning av Slettvoll. Dette er en urimelig utnyttelse av Slettvolls innsats og resultater.  Markedsføring av lenestolen «Celine» er derfor i strid med markedsføringsloven § 30.

 

Det foreligger ikke ytterligere omstendigheter som bringer saken inn under markedsføringsloven § 25.

Næringslivets Konkurranseutvalg, Postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo,  Epost: post@konkurranseutvalget.no, Tlf.: 46 614 635