Sak 9/2021

UTSKRIFT

av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 1. desember 2021.

Under behandling av nedenstående sak deltok: Ida Gjessing, Helen Engebrigtsen, Paal Sprakehaug, Unn Grønvold Nikolaisen, Aud Lundstad, Magnus Fegth og Øystein Bu

 

SAK 9/2021

Klager: Mascot Høie AS

Tverrveien 29

7130 BREKSTAD

 

Prosessfullmektig: Advokat Espen Clausen

Acapo AS

Postboks 1880 Nordnes

5817 BERGEN

                                           

Innklaget: Princess Gruppen AS

Kjeppestadveien 40

1400 SKI

 

Prosessfullmektig: Advokat Julius Berg Kaasin

Brækhus Advokatfirma DA

Roald Amundsens gate 6

0114 OSLO 

 

Saken gjelder:
Spørsmål om «Best i test» og andre utsagn i tilknytning til test av dundyner og dunputer er ulovlig sammenlignende reklame i strid med markedsføringsloven § 26 og tilhørende forskrift om sammenlignende reklame § 3.

 

Kort om saken og partene 

Klager, Mascot Høie AS (Høie), produserer og markedsfører sengetøy, dyner, puter og pledd, og har vært etablert i det norske markedet siden 1800-tallet. Høie står blant annet bak en rekke dundyner og -puter med forskjellige kvaliteter og bruksområder. 

 

Innklagede, Princess Gruppen AS (Princess), ble etablert i 1957 og er en aktør innen interiør og hjemmetekstil. Dyner og puter er hovedsegmentet for Princess. 

 

Begge parter er store aktører innenfor produksjon og markedsføring av dundyner og -puter i Norge. 

 

Princess har latt IDFL (International Down and Feather Laboratory) gjennomføre en test av dun fra et utvalg produkter som har omtrent sammenfallende fyllvekt. Følgende kriterier er testet: 

 

• Dunprosent
• EN-klasse
• Bæreevne og
• Fyllets vekt. 

 

Dernest har Norvigroup AS, som er leverandør av dun til blant annet Princess, vurdert og rangert resultatene etter en poengberegning som Norvigroup selv har satt opp, og i tillegg gitt produktene poeng etter hvorvidt de er sertifisert etter følgende kriterier: 

 

• Svanemerking
• Downpass sertifisering
• RDS sertifisering
• Oekotex sertifisering
• Nomité sertifisering
• Downafresh kontrollert
• Anbefaling fra Norges Astma- og Allergiforbund

 

På denne bakgrunn har Princess fremsatt følgende påstander i sin markedsføring: 

 

«Best i test! Vi visste det jo, men nå er det bevist! Det er godt å vite at vår Drømmedunkolleksjon har best kvalitet på dunen, har best dunspenst og er best med tanke på miljøet! *Testen er utført av IDFL, og er bestilt av Norvigroup for å sikre at de leverer ypperste kvalitet. Det er testet dyner og puter fra fem norske dunforhandlere. Dyner i 90 - 100 % dun, vekt 500 - 600 gr. Puter i 300 - 600 gr. Testpute: Drøm Medium. Testdyne: Drøm Sval. Alle Drøm dundyner har samme kvalitet, det er bare mengden fyll som skiller dem. Les mer i vår dunkatalog.»

 

Tilsvarende reklametekst er fremsatt i tilknytning til markedsføring av Princess’ dyne «Drøm dundyne sval 140x200 500g». Her fremkommer det «Denne dynen ble i 2020 kåret til BEST I TEST av IDFL. Les mer under «beskrivelse»», hvoretter ovenstående tekst er gjengitt. 

 

Klager, Høie, har i korte trekk gjort gjeldende:

Markedsføringspåstanden oppfattes som en sammenlikning mot andre dundyner og -puter på det norske markedet. Sammenlikningen er egnet til å påvirke etterspørselen. En slik sammenliknende reklame er bare tillatt dersom den oppfyller forskrift om sammenliknende reklame (FOR-2000-12-19-1653) § 3 ved at den «sammenligner objektivt én eller flere egenskaper» ved varene som er «konkrete, relevante, dokumenterbare og representative». 

 

Utsagnene «Best i test», «best kvalitet på dunen», «best dunspenst» og «best med tanke på miljøet» tilfredsstiller ikke lovens kriterier for sammenliknende reklame. Princess’ dun, dundyner og -puter presenteres som bedre enn Høies tilsvarende produkter, uten at det kan dokumenteres. 

 

Testen er ikke representativ. Blant annet er Høies bestselgende produkt, Høie Geilo, ikke tatt med i teksten. Det samme gjelder andre produkter som Høie Trym og Høie Saga. 

 

Det forhold at Høie Geilo er lavere priset, er ikke et argument for ikke å ta testen med i utvalget. Pris er ikke en del av det synlige utvelgelseskriteriet. Det forhold at det finnes en rimeligere dyne som er av samme eller bedre kvalitet er ikke et argument for å unnlate å ta produktet med i testen, tvert om. 

 

Høie Geilo var på testtidspunktet tilgjengelig i 100 utsalgssteder og fra Høies nettbutikk. Princess kan ikke høres med at de ikke var klar over dette bestselgende produkter, eller at de ikke fikk tak i den i de butikkene de besøkte ved innkjøp til testen. 

 

Selv om Høie Trym har en høyere fyllvekt, burde den vært med i testen dersom markedsføringspåstandene skulle kunne understøttes av testen, slik som f.eks. «best på dun». 

 

Testen er ikke nøytral. Testen fremstår som utført av en nøytral tredjepart, men det er ikke tilfellet. Den tekniske testen av de fire første testpunktene er utført av IDFL, men IDFL har ikke rangert produktene. Det er det Norvigroup som har gjort, etter en egendefinert poengberegning. Testen gir inntrykk av å være en uavhengig test, men det er det ikke. Det er leverandøren som har gitt poeng og rangert kriteriene. 

 

Testen sammenlikner ikke relevante egenskaper på en sannferdig måte. Naturproduktet dun er utsatt for forandringer over tid, etter transport og lagring, og også hvordan den er pakket og sydd inn i en dyne eller pute. Et testresultat vil derfor ikke være sant for alle dyner i samme kolleksjon, og utfallet kan forandre seg. Forbruker blir derfor villedet gjennom slik testing. 

 

Testen er derfor ikke annet enn et øyeblikksbilde. Tilsvarende tester som klager i etterkant av markedsføringen har fått utført hos IDFL viser at for eksempel Høie Geilo scorer bedre enn Princess Drøm dundyne sval sammenlagt om man ser på de tre første tekniske testkriteriene. Det fjerde tekniske kriteriet, fyllets vekt, er ikke et egentlig testkriterium, all den tid det er et utvelgelseskriterium for testen, og er i høyden egnet til å kontrollere om angivelse av fyllets vekt stemmer med de faktiske forhold. 

 

Testresultatene for Princess Drøm dundyne sval er dessuten innbyrdes ulike når den opprinnelige testen sammenliknes med senere testresultater. Det viser at resultater fra slik testing ikke er pålitelig, og derfor uegnet for å underbygge en generell påstand om at et produkt er best. 

 

De øvrige kriteriene utover de fire tekniske trekk som faktisk er testet, er ikke relevante for utsagnene. Dette er kun angivelse av sertifiseringsordninger, som til dels er overlappende, til dels er frivillig å være med i. Det er ikke relevant å gi poeng i en test som skal understøtte utsagnet «best i test» for det antall sertifiseringsordninger som kan hukes av. 

 

Man kan benytte sertifiseringsordningen som et markedsføringsbudskap knyttet til at produktet er sertifisert i henhold til de spesifikke sertifiseringsordningene, men ikke som grunnlag for at produktet er best i test. Andre produkter kan være like gode eller bedre, både med hensyn til miljø og annet. For å kunne dokumentere at eget produkt har best kvalitet på dunen, best dunspenst og er best med tanke på miljøet, så må dette faktisk testes. Det at en konkurrent ikke har benyttet de samme sertifiseringsordningene, hvorav noen krever betaling, er ikke et holdepunkt for at produktet ikke vil møte kravene til sertifisering. 

 

«Best med tanke på miljø» er en generell grønnvasking som ikke understøttes av testen. Det er ikke i reklamebudskapet angitt hva som menes. Et slikt generelt budskap kan villede forbrukere til å anta at produktene er best på bærekraft, på dyrevelferd, på karbonavtrykk m.m, egentlig alt som oppfattes som miljøvennlig. I realiteten er det bare Svanemerket som er en reell miljøsertifisering. Svanemerking kan imidlertid ikke dokumentere en generell påstand om at et produkt er best med tanke på miljøet.

 

Markedsføringspåstandene kan ikke underbygges av testen. Rammene for testen og testkriteriene er dessuten ikke forklart, og er dessuten ugjennomtrengelig for den alminnelige forbruker. Den sammenliknende reklamen er i strid med markedsføringsloven § 26 og tilhørende forskrift om sammenliknende reklame. 

 

Innklagede, Princess, har i korte trekk gjort gjeldende:

Markedsføringspåstandene er så vidt generelle at det ikke oppfattes som sammenliknende reklame. Under enhver omstendighet så kan utsagnene dokumenteres på bakgrunn av en test som er relevant, korrekt og representativ. Testen er utført etter målbare og saklige kriterier.

 

Sammenliknende reklame er i utgangspunktet lovlig. 

 

Testens omfang og begrensninger er klart angitt i markedsføringen. Det er opplyst hvem som har gjennomført testen, og det fremkommer at det er Norvigroup, og ikke Princess, som står bak. Det var en beklagelig glipp at det på et skjermbilde fremkom at IDFL hadde kåret et produkt til best i test. Dette er rettet, og det fremkommer for øvrig ikke noe sted at det er IDFL som skal ha rangert produktene. 

 

Norvigroup er Norges største produsent og leverandør av dun. Selskapet har lang erfaring og leverer til en rekke forhandlere. Det er ingen grunn til å anta at Norvigroup ikke har utført testen på en nøytral måte, selv om selskapet også leverer til Princess.

 

Det er gjort et representativt utvalg av dunprodukter. Dynen Høie Geilo er i et lavere prissegment, noe som tilsier at den ikke er relevant å sammenlikne med i en kvalitetstest der dyrere produkter inngår. 

 

Hverken Høie Geilo eller Høie Saga var tilgjengelig i butikk på Østlandet da testen skulle gjennomføres. Det ble i denne forbindelse gjennomført en rekke forsøk på å kjøpe produkter over hele Østlandsområdet. Dette gjør produktene lite egnet for testen ut fra de forbrukerhensyn som ligger til grunn for de markedsmessige utvalgskriteriene. Norvigroup var ikke kjent med distribusjonen av Høie Geilo på testtidspunktet. 

 

Høie Tor er ikke relevant å ta inn i testen, all den tid den er i en annen klasse hva gjelder fyllvekt. Fyllvekt var et adekvat utvelgelseskriterium for hvilke dunprodukter som skulle inngå i testen. 

 

Høies produkter var imidlertid inkludert i testen. Høie Trym og Høie Iris var med. Høie Iris var et helt nytt produkt, og var derfor meget relevant å teste, selv om det bare var solgt 4 slike dyner på testtidspunktet. 

 

Tester for å sammenlikne produkter er av verdi for forbruker. Det vil i praksis vare svært vanskelig å få gjennomført slike tester dersom det krever at man har oversikt over alle produkter i markedet. Høie har valgt å markedsføre et stort antall svært like produkter. At det da blir vanskelig å holde oversikt må gå ut over Høie. 

 

Dunkvalitet er det mest sentrale egenskapen ved dundyner. En test som tester dunkvalitet er derfor relevant for å danne utgangspunkt for en sammenliknende reklame. Ikke alle egenskaper ved det ferdige produkter behøver å testes for at reklamen skal være lovlig, slik som dekkevne, stoffet rundt og måten dynen er sydd på. 

 

Det at klager får ulike testresultater når test for produktet Drøm dundyne sval viser ikke at testen er feil. Det viser kun at slike naturprodukter påvirkes av tid, frakt og lagring. Det er av samme grunn heller ikke sammenliknbart å teste Høie Geilo nå, opp mot de tidligere testresultatene. 

 

En sakkyndig uttalelse fra den anerkjente svenske duneksperten Ann-Charlotte Höijer viser at testens gjennomføring er hensiktsmessig. 

 

De aktuelle og anerkjente sertifiseringsordningene som er inkorporert i poenggivningen, er opprettet for å gi forbrukerne informasjon om produksjon og ytelse for de aktuelle produktene. På grunn av de gjennomgående strenge kravene for å bli sertifisert, er oppfyllelsen av disse relevant for den aktuelle testen. 

 

Norvigroup har fokusert på de sertifiseringsordningene som er mest relevant for denne type produkter. Disse omfatter ikke bare naturlig miljø, men også bærekraft, sirkulære verdikjeder, samt etisk produksjon og helse. Den sakkyndige uttalelsen støtter også at disse ordningene er relevante.

 

Princess’ markedsføring er lovlig etter markedsføringsloven § 26 og tilhørende forskrift om sammenliknende reklame § 3.

 

Næringslivets konkurranseutvalg vil uttale:

Utsagn som «best i test» og «best med tanke på miljøet» innebærer en sammenlikning mot andre tilsvarende konkurrerende produkter, og er derfor en sammenliknende reklame. Det må antas at slike utsagn er egnet til å påvirke etterspørselen, og de vil derfor kun være lovlige dersom de ikke er villedende etter markedsføringsloven § 26, og for øvrig ikke er i strid med forskrift om sammenliknende reklame. 

 

Sammenliknende reklame kan være nyttig i markedsføringen, men det stiller strenge krav til at sammenlikningen skal være relevant, konkret, dokumenterbar og representativ. Hvis sammenlikningen skal danne utgangspunkt for et generelt markedsføringsbudskap som «best i test», må man sørge for at alle konkurrerende produkter i markedet er testet. Er utvalget mindre, danner testen ikke utgangspunkt for påstander som går ut over den konkrete sammenlikningen. 

 

Det forhold at det kan være vanskelig å etablere gode testvilkår og utføre en test som er representativ og korrekt over noe tid innebærer ikke at kravene til relevans, korrekthet og representativitet svekkes. Næringslivets konkurranseutvalg finner at testen som er utført av IDFL, og dernest utbygget og poenggitt av Norvigroup, ikke kan dokumentere utsagnene som innklagede har benyttet i markedsføringen, herunder «best i test» og «best med tanke på miljøet». 

 

Konkurrerende produkter fra klager var ikke tatt med i testen. Testen er derfor ikke fullt ut representativ for et generelt budskap om «best i test» og «best kvalitet på dunen», samt «best dunspenst» og «best med tanke på miljø». 

 

Ved gjentatt test for enkelte produkter var resultatene ikke bestandige. Videre varierer dunkvaliteten etter det opplyste fra begge parter fra eksemplar til eksemplar og etter lagring, transport og omstendighetene for øvrig. Testen er derfor et øyeblikksbilde og ikke egnet for bruk i markedsføring, også hensyntatt at produktene skal vare over tid. 

 

Det er dessuten ikke tydelig for forbruker hva som er testet. Omsetningskretsen kan komme til å anta at det er dynen, og ikke bare dunkvaliteten, som er testet. 

 

Det forhold at produktene tilfredsstiller sertifiseringsordninger gir ikke holdepunkter for en påstand om at produktene er «best med tanke på miljø». Slik sertifisering gir ikke holdepunkt for andre påstander i markedsføringen enn at produktet tilfredsstiller kravene etter sertifiseringsordningen. Hva som menes med «best med tanke på miljø» er dessuten ikke klarlagt overfor forbruker, og derfor heller ikke dokumenterbart. 

 

Næringslivets konkurranseutvalg finner at de påklagede utsagnene er villedende, og i strid med markedsføringsloven § 26. samt forskrift om sammenlignende reklame § 3 a) og c), idet sammenlikningen ikke er gjort av produkter og egenskaper ved disse som er representative, relevante og dokumenterbare sett opp mot utsagnenes meningsinnhold. 

 

Uttalelsen er enstemmig.