Sak 03-2023

UTSKRIFT

av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 28. juni 2023.

Under behandling av nedenstående sak deltok: Ida Gjessing, Pål André Larsen, Magnus Fegth, Jan Martin Rostveit, Annie Myhre og Paal Sprakehaug.

SAK 3-2023

Klager

Lucky View AS

Sandakerveien 52

0452 OSLO

Prosessfullmektig:

Advokat Vincent Tsang

Hovedorganisasjonen Virke

Henrik Ibsens gate 90

0255 OSLO

Innklaget:

TV2 AS
Lars Hilles gate 30

5008 BERGEN

Prosessfullmektig:

Advokat Theo Jordahl

Dronning Eufemias gate 11

Postboks 2 Sentrum

0101 OSLO

Saken gjelder:

Spørsmål om ettergjøring av TV-format om en turserie om å oppdage og oppleve det ‘typisk norske’ er i strid med markedsføringsloven § 25 om handlinger i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom.

Kort om partene og sakens bakgrunn

Klager, Lucky View AS (Lucky View) er et forholdsvis lite produksjonsselskap som har produsert og publisert innhold på lave budsjetter. Selskapet har produsert serien Safari på safari som ble lansert på Youtube den 25. september 2020. Serien omhandler en ung mann ved navn Safari som har innvandrerbakgrunn, og som tas med av sine to kamerater for å oppdage og oppleve steder og aktiviteter som regnes for innbegrepet på norske fenomener. Serien har fått stor oppslutning og en del omtale, og er produsert i tre sesonger.

Produksjon og publisering av innhold til fjernsyn har vært innklagede, TV2 AS (TV2), sin kjernevirksomhet siden 1991. I tillegg publiseres innhold på selskapets strømmetjenester. TV2 publiserte i 2021 serien Abu og Mayoos Norge. Denne serien tar også utgangspunkt i en utforskning av typisk norske opplevelser og aktiviteter, og hvordan dette oppleves av personer med innvandrerbakgrunn.

Klagen reiser spørsmålet om serien Abu og Mayoos Norge innebærer en etterlikning av serien Safari på safari på en slik måte og under slike omstendigheter at det er en urimelig utnyttelse av Lucky Views innsats og resultater.

Klager, Lucky View, har i korte trekk gjort gjeldende:

Lucky View har skapt en original, lun og varm serieprogramserie om innvandrere som skal utforske det norske. Serien er resultat av en omfattende utviklingsprosess der det er tatt flere bevisste og reflekterte valg hva gjelder bakgrunn, formål, premiss, definisjon av målgruppe, sjanger, episodeoppbygging, struktur, handling, visuell stil og etiske spørsmål. Seriens hovedperson viser positiv undring, og stiller tankevekkende, til dels naive, spørsmål om ting som mange nordmenn tar for gitt, og som åpner for refleksjon. Aktiviteter og opplevelser er valgt ut fra hva nordmenn anser som ‘typisk norsk’, men også ut fra reisedeltakernes interesser, engstelser, og preferanser.

Serien er også laget etter innspill og finansiering fra seerne. Dette er et grep for å skape gjenkjennelse og engasjement.

Serien benytter håndholdt kamera, zoom og panoreringer, og gir derved en dokumentarisk stil. Det brukes bil på reise, og det filmes med drone og GoPro-kamera. Valgene gir en følelse av at et produksjonsteam bare har hengt seg på, og gir seerne en følelse av å bli med på reisen.

Safari på safari er ikke noe generisk uttrykk for en sjanger, men må anses som en nyskapende serie med betydelig særpreg. Serien ble en umiddelbar suksess på sosiale medier, og ble nominert til en pris, samt gjenstand for mye omtale, blant annet i TV2s program Senkveld og God morgen Norge.

TV2s serie Abu og Mayoos Norge baserer seg ikke bare på samme konsept, men er også i den konkrete utførelsen blitt svært likt. Likhetene er til stede både i vignett, som fokuserer på de typisk norske tingene som deltakerne ikke tidligere har gjort, eksemplifiserer dette ved å oppregne likeartede aktiviteter, og seerne spørres om forslag til aktiviteter og opplevelser som serien kan utforske.

Innklagede har som en av sine deltakere en ung person kalt Abu. Han hadde laget en pilot for serien allerede fra 2015. Denne skilte seg vesentlig fra den endelige serien. De valgene som senere er tatt, innebærer en ettergjøring av klagers serie. Dette er identitetsbærende elementer, slik som eksempelvis de mange undrende spørsmålene.

Valg av destinasjoner og de gjennomgående fortellergrepene er blitt ettergjort, slik som for eksempel strikkhopp på Rjukan og fiske i Lofoten. Spørsmålsstillingene er også svært likeartene. Det gjennomgående narrativet om å overvinne frykt går også igjen i begge seriene.

Abu og Mayoos Norge fremstår som en blåkopi, når man ser bort fra hovedpersonene i seriene, seriens titler, og enkelte logoer og elementer. Dette tilsier at det nok ikke er forvekslingsfare etter markedsføringsloven § 30, men fritar ikke for ansvar etter § 25.

TV2 må som profesjonell aktør anses for å kjenne til suksesserien Safari på safari, som endog er blitt omtalt i kanalens egne programmer.

Lucky View er innforstått med at det ikke kan oppnås vern etter markedsføringsloven § 25 for generelle idéer og konsepter. Denne saken dreier seg imidlertid om noe annet og mer; ved å kopiere idé, stil og format for en nyskapende serie med en klar identitet, og også aktiviteter i enkeltepisoder, er det skjedd en ettergjøring som ikke er i tråd med god forretningsskikk. Saken dreier seg ikke kun om sammenfall mellom aktiviteter, all den tid det er kopieringen av den totale summen av identitetsbærende elementer og fortellergrep som er sakens kjerne.

Serien til TV2 drar urimelig veksel på originalen fra Lucky View. TV2 har spart betydelige utviklingskostnader og risiko gjennom å kopiere Safari på safari. At denne kopieringen har skjedd overfor en liten aktør og en tidligere samarbeidspartner gjør handlingen såpass klanderverdig at man kommer over terskelen for akseptabel kritikkverdig adferd. TV2 har dessuten også i sin omtale vannet ut originalens identitet. Handlingen er i strid med god forretningsskikk, jfr. markedsføringsloven § 25.

Innklagede, TV2, har i korte trekk gjort gjeldende:

Det foreligger ingen etterlikning. TV2 har ikke hatt kunnskap om serien Safari på safari da det ble besluttet å vise serien Abu og Mayoos Norge. TV2 står ikke bak produksjonen, det er et annet produksjonsselskap, Brandpeople, som har utviklet serien, og det er ikke gjort med Safari på safari som forbilde.

Det underliggende spørsmålet er hva som eventuelt er opphavsrettsbeskyttet ved formatet, og om dette i så fall er ettergjort. Med dette som bakgrunn bør Næringslivets konkurranseutvalg være varsom med å uttale seg om formatet i henhold til markedsføringsretten. Ytringsfriheten tilsier også at man bør være varsom med å anse publisering av en serie som stridende mot god forretningsskikk.

Serien Safari på safari er dessuten ikke spesielt original. Prinsippet om at man skal utforske en annen kultur er ikke unikt. Markedsføringsretten gir ikke enerett til løsninger som sådan.

Oppsettet er dessuten forskjellig ved at serien Safari på safari omhandler to ‘hvite gutter’ som tar med seg Safari, mens serie Abu og Mayoos Norge omhandler to gutter som begge har innvandrerbakgrunn.

Det er ikke dokumentert at TV 2s serie har stengt for «fremtidige utnyttelsesmuligheter» for Lucky View eller hvilke, om noen, «nyskapende elementer» som er blitt overeksponert, utvannet eller som har mistet sitt særpreg. I denne typen programmer er det de konkrete personer, deres aksept, oppslutning og interesse i allmennheten som utgjør den store verdien. TV 2 kan ikke med rimelighet hevdes å ha overeksponert hverken de medvirkende, temaet eller norske destinasjoner eller aktiviteter.

Dramaturgien og oppsettet på konseptforklaringen i serien følger tradisjonell form og oppsett. Dette er den absolutt vanligste og tydeligste måten å introdusere innholdet i serien for seerne. At serien skal være koselig og lun er noe som er til felles med en rekke produksjoner. Den underliggende idéen om å undres over forhold som mange nordmenn tar for gitt kan ingen ha monopol på. Heller ikke involvering av innvandrere i en diskusjon om hva som anses som særnorsk. Det finnes også andre serier med lignende konsept, slik som «Leo og U-landslaget» og «Alt for Norge».

De påståtte bevisste og spesifikke valg som er gjort fra klager, både med hensyn til enkeltelementer og sammenhengene er ikke spesielt originale. En gjennomgang av serien viser at det ikke foreligger noen kopiering, og at bruken av begrepet blåkopi er utjenlig. Seriene avviker fra hverandre både som serier og i de enkelte episoder. Seriene tar utgangspunkt i samme grunnleggende idé. Men serienes titler, logoer, grafiske elementer, lydspor, de enkelte situasjoner som dekkes, manus, episodenes konstruksjon, konkret utforming, geografiske stedsvalg, medvirkende hovedprofiler og totaliteten gjør produksjonene svært forskjellige. Overlappende elementer er tilfeldige.

Det er heller ikke uvanlig at man involverer seerne med innspill til en produksjon. Både seriens formål og at seerne blir involvert med forslag, innebærer at destinasjoner og aktiviteter kan bli sammenfallende. Noen aktiviteter og steder er selvskrevne. Det er dessuten også mange forskjeller med hensyn til hvilke aktiviteter og steder som er dekket. De enkelte episodene er som regel forskjellige og ikke overlappende.

Det foreligger ingen handling i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, jfr. markedsføringsloven § 25.

Næringslivets Konkurranseutvalg uttaler:

Det forhold at en programserie gjerne inneholder opphavsrettsbeskyttet materiale, utelukker ikke at en eventuell ettergjøring kan rammes av markedsføringslovens kapittel 6 om handlinger i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Produksjonen som helhet, herunder dens profilering og markedsføring, må skje i henhold til reglene i markedsføringsloven.

Utvalget finner videre at TV2 må være ansvarlig for at de programserier som TV2 viser, ikke er en ulovlig ettergjøring etter markedsføringslovens regler, selv om et produksjonsselskap står bak selve produksjonen.

Den grunnleggende idéen bak seriene; å utforske de ‘typisk norske’ aktiviteter og opplevelser fra perspektivet til unge med innvandrerbakgrunn, er lik. Seriene har også store likhetstrekk med hensyn til at dette er gjort på en uformell og impulsiv måte på reise med håndholdt kamera etc., noe som bringer seerne nærmere personene og det som foregår. Utvalget finner imidlertid at dette er en hovedidé og generelle grep som må være tilgjengelig for flere, selv om Lucky View var først med dette i denne sammenhengen, og også høstet anerkjennelse for serien.

Utover det sammenfallende utgangspunktet for seriene og de mer likeartede generelle grep, mener utvalget at serien Safari på safari har beholdt sitt særpreg og at dette ikke er kopiert gjennom TV2s serie Abu og Mayoos Norge. Safari på safari fremstår som en gladere og mer sjarmerende serie. Dramaturgien med tre kamerater der de to uten innvandrerbakgrunn lar seg rive med og deler den spørrende og impulsive kameraten Safaris opplevelser på en mer ellevill måte, skaper en dynamikk som ikke er tilstede i serien Abu og Mayoos Norge.

Utvalget finner likevel grunn til å bemerke at TV2 og produksjonsselskapet de har kjøpet serien fra kunne ha gjort grep for å holde større avstand, f.eks. ved å velge andre aktiviteter og steder for enkelte episoder. Det er også påfallende at serien blir lansert så vidt raskt etter at Safari på safari ble lansert som en vellykket serie. Serien Abu og Mayoos Norge er likevel samlet sett etter utvalgets syn ikke over den terskel som etter rettspraksis er satt for at en handling er ulovlig etter markedsføringslovens § 25 når lovens spesialbestemmelser ikke er overtrådt. Det enkeltstående samarbeidet med hensyn til presentasjon av serien i TV2s kanaler har heller ikke vært et samarbeid mellom partene av en slik karakter at aktsomhetsplikten er skjerpet. Utvalget finner derfor at serien Abu og Mayoos Norge ikke er i strid med markedsføringsloven § 25.

Uttalelsen er enstemmig.