Sak 09-2023

UTSKRIFT

av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 25. januar 2024.

 

Under behandling av nedenstående sak deltok: Hans Erik Johnsen, Helen Engebrigtsen, Unn Grønvold Nicolaisen, Vincent Tsang, Sverre McSeveny-Åril, Catharina Bartnes og Paal Sprakehaug. 

 

 

SAK 9-2023

Klager:

BLAAUW AS

Storebotn 74 c

5309 Kleppestø

 

 

Prosessfullmektig:

Advokat Aage Kolderup Michelsen

HLT Advokatfirma

Øvre Kråkenes 17

5152 Bønes

 

 

Innklaget:

Nordic Season Products AS 

Kjeller vest 3

2007 Kjeller

 

 

Prosessfullmektig:

Advokat Erik Flågan

Stray Vyrje & Co Advokatfirma

Postboks 520 Skøyen

0214 Oslo

 

 

Saken gjelder: Spørsmål om etterligning og handlinger i strid med god forretningsskikk knyttet til 17. mai-relaterte produkter.
 

 

Kort om partene og sakens bakgrunn

Klager – Blaauw AS – het tidligere Festplassen AS, og har spesialisert seg innen handel med 17. mai-relaterte produkter som flagg, vimpler, fløyter, sløyfer, hårbånd, paraplyer, duker, leker og pynt. Selskapet har drevet virksomhet i over 25 år i dette segmentet og markedsfører sine produkter under merkenavnet «Festplassen».

 

Blaauw er en grossist, og selskapets kunder har tradisjonelt vært kjeder som Europris, Nille, Jernia og tilsvarende. Selskapet selger en varierende kolleksjon av 17. mai-produkter, bestående av 50-60 artikler, som årlig presenteres og selges til selskapets kunder i Norge. 

 

Innklagede – Nordic Season Products AS (NSP) – har solgt 17. mai-produkter i markedet siden 2006, og NSP’s forgjenger, Thara Import AS, solgte 17. mai-produkter fra 1990-tallet. NSP opererer også i grossistmarkedet, og selger 17. mai-produkter til detaljister slik Blaauw også gjør.

 

Klager, Blaauw, har i korte trekk gjort gjeldende

Blaauw har drevet virksomhet i over 25 år, og har utviklet en årlig kolleksjon av 17. mai-produkter som presenteres for selskapets kunder i Norge. Hvert år utvikles 15-25 nye artikler, hvorav 5-7 settes i produksjon. Selskapet har investert betydelig tid og ressurser i produktutvikling og produksjon, inkludert utvikling av prototyper, forpliktelse til et gitt produksjonsvolum, og for å sikre at produktene oppfyller relevante produktkrav.

 

Etter at Blaauw har mistet flere viktige kontrakter i markedet, har detaljistene lansert sine egne 17. mai-produkter/kolleksjoner som i realiteten fremstår som «blåkopier» av produktene/kolleksjonen Blaauw har levert til detaljistene før samarbeidet opphørte. Likhetene fremkommer både når man sammenligner de enkelte produktene, men også ved å sammenligne kolleksjonene som helhet. Produktene som omfattes av denne klagen har det til felles at de alle er produsert av NSP eller selskaper som helt eller delvis kontrolleres av NSP.

 

NSPs handlinger utgjør et brudd på etterligningsvernet i markedsføringsloven § 30, samt handlinger i strid med god forretningsskikk i henhold til markedsføringsloven § 25.

 

Det foreligger en etterligning. Blaauws produkter og kolleksjon forelå før NSPs, og NSPs kolleksjon er bemerkelsesverdig lik Blaauws, både knyttet til motiv, form, størrelse, emballasje, produktnavn og antall i pakken. Likhetene er så store at den eneste naturlige forklaringen er at Blaauws kolleksjon har blitt sendt til NSPs egen produsent med bestilling om å produsere en kolleksjon som i stor grad er identisk med kolleksjonen til Blaauw. 

 

NSP har urimelig utnyttet Blaauws arbeidsinnsats, og dette har ledet til betydelige besparelser for NSP. NSP har også utnyttet Blaauws resultater ved å utnytte Blaauws opparbeidede knowhow om hvilke produkter som er populære. Blaauw har ledet an i å utvikle markedet fra tradisjonelle produkter som flagg og bordduker til et langt bredere tilbud av type produkter. Ved å kopiere både Blaauws produkter og kolleksjonen med dens sammensetning, drar NSP nytte av den goodwill og de markedsresultatene Blaauw gjennom, investeringer og markedsinnsats har opparbeidet seg gjennom en årrekke.

 

Det er fare for både direkte og indirekte forveksling. Direkte forveksling refererer til at kundene velger kopiproduktet i stedet for originalproduktet til skade for originalprodusenten, mens indirekte forveksling refererer til at kundene kan komme til å tro at det er en kommersiell forbindelse mellom originalprodusenten og kopiprodusenten.

 

NSP har ikke utnyttet de variasjonsmuligheter som foreligger, særlig knyttet til størrelse og mål, antall produkter i pakkene, emballasje, produktnavn etc. Det dreier seg om en slavisk etterligning av ikke bare ett enkelt eller noen få produkter, men av en hel kolleksjon.

 

NSPs opptreden representerer et brudd både på § 30 og på § 25. Både produkt for produkt og på kolleksjonsnivå foreligger det nærmest full likhet, og dette gir saksforholdet en skjerpet grad av illojal og utilbørlig karakter.

 

Innklagede, Nordic Season Products, har i korte trekk gjort gjeldende

Nordic Season Products AS (NSP) bestrider at deres markedsføring og salg av 17. mai-produkter er rettsstridig.

 

De opprinnelige produktene i dette markedet tar utgangspunkt i generiske produkter fra Kina som har vært tilgjengelig på markedet gjennom messer i Europa og Kina i lang tid. Det finnes en rekke aktører som tilbyr slike produkter til detaljister på det norske markedet. I tillegg importerer enkelte butikkjeder direkte, slik som f eks Rusta, Biltema og Jula. Aktørene på markedet henter alle inspirasjon fra andre land, særlig USA, England og Nederland som har lange tradisjoner med bruk av nasjonaldagseffekter.

 

Det er ikke dokumentert at Blaauws produkter er originalprodukter som Blaauw utviklet og/eller vært først ute med markedsføringen av. Blaauw har heller ikke sannsynliggjort noen spesiell markedsandel eller posisjon i markedet som tilsier at deres produkter står i noen spesiell stilling knyttet til etterligningsvern.

 

Blaauws produkter utledes av et annet produkt, produktene mangler særpreg og standardisering preger denne type produkter i både form og funksjonalitet. Det medfører at det ikke foreligger noen rettstridig etterlikning, og det er heller ingen urimelig utnyttelse av Blaauws innsats og resultater.

 

NSP og deres forgjengere har selv gjort betydelige investeringer i egenutvikling av varer og kolleksjoner. NSP selger hele egenutviklede konsepter hvor også displayløsninger inngår, og har størst bredde i vareutvalget av alle tilbyderne av tilsvarende produkter i Norge.

 

Det dreier seg om generiske produkter, hvor variasjonsmulighetene uansett er små. De variasjonsmulighetene som foreligger dessuten utnyttet.

 

For at vilkåret om forvekslingsfare skal være oppfylt må originalproduktet ha en viss grad av særpreg og posisjon som kundene oppfatter som originalt. En slik posisjon er ikke dokumentert.

 

NSP har ikke opptrådt illojalt ved utformingen av sine produkter. Det foreligger heller ikke noen bevisst etterlikning eller slavisk kopiering, og NSP opptrer ikke i strid med markedsføringsloven § 30 eller § 25 ved salg av 17. mai-produkter.

 

Næringslivets Konkurranseutvalg uttaler:

Utvalget bemerker innledningsvis at selv om klager bare har nedlagt påstand om krenkelse av god forretningsskikk, så oppfatter Utvalget anførslene slik at både § 30 og § 25 er påberopt. Utvalget har derfor behandlet klagen basert på begge bestemmelsene. Klagen gjelder spørsmål om etterligning av klagers portefølje av produkter, ikke produktene bedømt enkeltvis.

 

Utvalget mener at det er en helt påfallende likhet mellom de to leverandørenes portefølje av produkter. Utvalget har fått presentert de to konkurrentenes produktporteføljer, bestående av ulike 17-mai-effekter. Produktene er naturlig nok preget av norske flagg og norske flaggfarger. For slike produkter er fargevalget gitt og variasjonsmulighetene små, og at produktene enkeltvis er like er derfor ikke overraskende. Det er likheten i produktutvalget i porteføljen som helhet som er påfallende. Slik saken er presentert for utvalget ser det ut til at de to leverandørene tilbyr en svært lik produktportefølje, bestående av, i store trekk, de samme produkttypene.

 

Klager har imidlertid ikke dokumentert eller sannsynliggjort at det er klager som har utviklet og sammensatt produktporteføljen. Innklagede har anført at dette er generiske produkter som er tilgjengelige fra ulike leverandører, presentert på produktmesser i ulike lands nasjonale farger og flagg. Utvalget bemerker at en aktør i Norge naturligvis ikke får vern etter markedsføringsloven for å importere ulike generisk tilgjengelige produkter fra utenlandske leverandørers generelle sortiment. Når det ikke er dokumentert at produktporteføljens sammensetning er et resultat av klagers innsats, så har Utvalget heller ikke noe grunnlag for å konkludere med at innklagede har etterlignet klager eller for øvrig opptrådt i strid med god forretningsskikk.

 

Uttalelsen er enstemmig.